Om folkesanger og ymse folk

Sanger er morsomme. Særlig morsomme blir de når folk synger med. Dette velkjente fenomenet kalles allsang, og er sterkt utbredt på konserter, musikklinjefester og countryfestivaler over det ganske land.

En av mine favoritt-allsanger er Kråkevisa. Hvorfor? Jeg vet egentlig ikke. Omkved er jo alltid positivt (hei fara, i vedaskog) i kretser der tekstglemming er av de mest hyppige symptomene på dehydrering som følge av stort inntak av feil type fludium. Dessuten er det noe magisk med hele Kråkevisa. Uansett når og hvor du måtte slå til med den første strofa, høres alle fordømt innbitte ut når de slår til med svaret. Nå skal det f**n meg synges, liksom. Som aldri før.

Hvorfor får folk den følelsen av denne sangen? Er det rett og slett at omkvedet er så enkelt? Eller at melodien ligger veldig godt? Eller er det kanskje at Kråkevisa er en slags siste livstegn fra den urkraften som det norske folk har hatt medfødt siden tidenes morgen og frem til en gang utpå 70-tallet, da den bare forsvant?

Jeg vet ikke. Det jeg vet, er at innbyggerne på Tautra (Øen i havet 2) har en lignende sang. Ikke lignende i melodi eller tekst, men lignende på den måten at alle synger på en måte litt ekstra høyt når denne sangen runger. Teksten handler om en trøbåt som kom ut for et uhell, og som råtnet på lang fordi folk ikke reparerte den.

Og trybåten gjekk på Skaraskjær
: Tam, tam, på Skaraskjær :
Der fekk han eit dugeleg hòl så svært
: Og trybåten skal aldri ut igjen :

Tekstforfatteren er ukjent, men mange kilder peker på at opphavet skal være rundt Mylvika et sted. Moralen i sangen skal være noe slikt som «reparer trøbåten din, hvis ikke kan du plutselig stå uten«. Båten blir nemlig dratt på land etter det nevnte uhellet, og etter år med forringelse og råte er den fullstendig ubrukelig. Dette var tydeligvis helt uhørt oppførsel i den tiden teksten ble skrevet; et av versene går nemlig slik:

Om du leitar frå Drylnæs til Rassastrand
: Tam, tam, til Rassastrand :
Du inkje fant ein grele trybåt på land
: Og trybåten skal aldri ut igjen :

Legg merke til at teksten sier trybåt, og ikke den mer morderne utgaven trøbåt. Dette er rett og slett dialekt, og try-ordet er fremdeles vanlig kost på Tautra. Ordtaket skal inkje vaksa-sko try før du kjem ti dei er et eksempel på dette. Ordet grele er et lite mysterium, men vi som faktisk interesserer oss for slikt tror ein grele trybåt betyr noe så enkelt som en eneste trøbåt. Litt morsomt ord, det der. Grele. Bruk det!

Om jeg får tak i hele teksten og melodien til denne sangen, skal den definitivt postes. Om vi har med ei ny Kråkevise å gjøre er usikkert. Men det skader vel ikke å prøve?

Hei fara,
faltu riltu raltura

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: