Vi er kommet til fjerdeplassen i den uhøytidelige konkurransen om å få være Tronds største hatobjekt. Som den observante leser vil oppdage, ligger femteplassen sånn ca. vèl en halvmeter nedenfor dette innlegget. Uansett, fjerdeplassen har voldet meg uante mengder irritasjon – både direkte og indirekte. I give you number four:
«Operasjon Dagsverk er en aksjon for, med og av ungdom som hvert år engasjerer ungdom, og gir de muligheten til å jobbe en dag i solidaritet med ungdom i sør.
Operasjon Dagsverk er en partipolitisk og religiøst uavhengig aksjon. Det betyr at vi ikke har noen tilknytninger til politiske partier og deres ideologi, eller arbeider ut fra et religiøst syn på verden.
På OD-dagen får ungdom over hele Norge muligheten til å jobbe en dag i solidaritet med ungdom i sør.
Operasjon Dagsverk støtter alltid utdannings- eller opplæringsprosjekter i Afrika, Asia, Sør- og Sentral-Amerika. Målgruppen skal være ungdom blant den fattigste eller mest marginaliserte delen av befolkningen. Støtten skal bidra til at jenter og gutter får lik mulighet til utdanning.
Det velges hvert år en eller flere norske organisasjoner som skal bistå i informasjonskampanjen i Norge og forvalte alle midlene som blir jobbet inn i løpet av OD-kampanjen.»
Slik presenterer Operasjon Dagsverk sine grunnprinsipper på hjemmesiden http://www.od.no. I remain unconvinced. De som er engasjert i Operasjon Dagsverk blir opphausset som dedikerte og engasjerte ungdommer som arbeider for at mennesker i samme aldersgruppe i mindre heldige deler av verden skal oppnå et bedre levesett og ha bedre utdanningsmuligheter. Norsk skoleungdom jobber frivillig for et felles mål, og alle gjør det med et smil om munnen og plystrer «Stakkars store sterke karer» på vei til og fra dagsverket.
Helt feil.
Operasjon Dagsverk er en god sak, for all del. Jeg har ingenting imot å gjøre en innsats for at mindre bemidlede ungdommer skal få tilnærmet like muligheter som meg selv. Jeg liker bare ikke måten OD gjør det på.
Iflg http://www.od.no blir omtrent 13% av de innsamlede midlene brukt til administrasjon (vedtektene sier maks. 15%). Hvorfor det? Det må da gå an å justere modellen slik at et absolutt minimum blir brukt til administrasjon, læremidler, idiotiske klistremerker som ingen bryr seg om, og slike ting. Slik sett liker jeg bedre modellen der en skole (eller en klasse) samler inn penger, og sender dem uavkortet til et spesielt prosjekt. På folkehøgskolen samlet vi inn penger til Jagriti Vihara, et utviklingsprosjekt i India med spesiell fokus på utdanning av kvinner. En god sak, utvilsomt. Og ingen penger til administrasjon. Supert!
…og så var det dette med det frivillige aspektet ved OD. Jeg siterer nok en gang fra ODs grunnprinsipper: «På OD-dagen får ungdom over hele Norge muligheten til å jobbe en dag i solidaritet med ungdom i sør.»
«Får muligheten»? Eller «tvinges«?
Min egen erfaring tilsier at elever som av ulike grunner velger å IKKE delta på Operasjon Dagsverk, settes til å arbeide med plakater hvor det klippes ut bilder og tegnes med sprittusj på store papplater – ikke helt ulikt 17. mai-fanene på barneskolen. Hvor matnyttig er dette? Dersom en gutt på 18 bestemmer seg for å ikke delta, kan han likevel sørge for at ungdom får det bedre gjennom å tegne en brønn og lime inn noen underernærte barn på et stykke gul papp? Jeg greier ikke å se poenget med dette. Men så, hvorfor kan de ikke bare nekte å være med på dette? Greit spørsmål, og jeg håper svaret ikke er gjeldende praksis i samtlige OD-styrer: fordi folk som ikke deltar på aksjonen trues med 1 dag fravær fra skolen. Ikke vanlig praksis, sier du? Det håper egentlig ikke jeg heller. Men dette var i alle fall trusselen som kom i form av diverse oppslag fra OD-styret på Molde VGS den gangen på tidlig 2000-tall. Frivillig bistandsarbeid, mitt esel.
Dette bringer meg forsåvidt videre til det aspektet ved OD som har voldet meg mest direkte irritasjon; de forskjellige skolestyrene. Nå skal jeg selvfølgelig ikke snakke for alle skolene der ute, men jeg holder meg til Molde VGS. OD-styret på Molde VGS (tilbake i min tid på skolen) var den største ansamlingen selvhøytidelige, liksomengasjerte raddiser jeg noensinne har vært borti. I tillegg til å true alle som avsto fra deltakelse med fravær den aktuelle dagen (fravær for å ikke ha deltatt i en frivillig aksjon?), greide de hele tiden å imponere med belærende oppførsel og direkte uspiselig holdning ovenfor de som (av forskjellige grunner) var skeptiske til opplegget. Det aller verste med greia var imidlertid at ved et par anledninger kunne ikke enkelte styremedlemmer svare på hva som var årets OD-prosjekt, engang.
Da glir hele greia over i noe som gjør at jeg hater hele dette dritt-opplegget i mye større grad: Engasjement for engasjementets skyld.
Ikke sant? Disse ungdommene som på død og liv MÅ ha noe å være engasjert i, rett og slett fordi at det er dritkult og -moderne å være engasjert i noe. I all hovedsak havner slike engasjement i tre båser; politisk engasjement (som regel RU og SU), bistandsengasjement (OD) og naturvernsengasjement (Natur og Ungdom – bedre kjent som «tullskapens akse»). Jeg syns engasjement er en god ting, og mange unge brenner instendig for saker de aktivt jobber med for å gjøre verden til et bedre sted. Gode greier. Dessverre for dem det er snakk om, drukner de i folk som melder seg inn både her og der i desperat jakt på anerkjennelse. Og GUD FORBY om du ikke skulle være engasjert i noe. Du blir uglesett, og stemplet som en egoistisk faen som driter i folk rundt deg og som er så daulat at du nekter å gjøre verden til et bedre sted.
Jah… MYE utdeling av frimerker og roping av teite slagord på gatehjørner gjør verden til et bedre sted.
Bare et eksempel på hvor fordømt tette disse folka kan være: I Haugesund aksjonerte Natur og Ungdom mot ett eller annet (sikkert en lokalpolitiker som var blitt ferska idet han kasta plastavfall i papirdunken eller noe). De lagre et oppslag som var dypt og kunstnerisk (med sterke farger og dyster billedbruk, så klart – blikkfang!), og trykte det opp i x antall eksemplarer. For at disse så skulle nå flest mulig, ble de hengt opp på trær rundt omkring i byens gater.
…med spiker.
Næssa... 
NU demonstrerte ved åpningsfesten for Ormen Lange på Aker Stadion.Med fakler.