Røten hårdag

Etter gårsdagens trening med påfølgende dusj, var jeg rett og slett ikke i form til å dandere min voldsomme manke med dertil egnede produkter. Vanligvis er prosessen med hårstell ganske så omstendig i Villaen. Dusj-ritualet generelt er faktisk en særdeles hyggelig opplevelse: Man fyrer på soveromsanlegget med hyggelig musikk, før man skrider under strålene og laugar sin vakre leikam. Etter dusjen skal det tørkes, og tas på et minimum av klær (som regel under- og overbukse. Resten venter vi med). Så er det på med hårbånd for å få håret vekk fra ansiktet, før barberkremen fra The Body Shop (nødløsning, takket være en smålig  tyttebærpoliti med markeringsbehov på Helganes lufthavn) påføres med kost. Deretter går man løs på uønsket hårvekst med Merkur 34C, gjerne to-tre runder. Etter endt barbering skylles ansiktet i kaldt vann, før t-skjorta kommer på og håret endelig står for tur. Voks i hår, rist på hår, legg håret til sides – ferdig. Klær på. Ferdig. Så altså IKKE i går. Resultatet dagen derpå er påfallende; i dag ser hårsåta ut som et utdritent skjorareir. Eller… I GÅR så det ut som et utdritent skjorareir. I dag ser det mest ut som fiskeagn.

Fiskeagn, ja. Man bruker nesten ikke det lenger. Nå er det fluefiske eller trål som er greia. Den gode gamle trepinnen med binders og meitemark er long gone. Misforstå meg rett; jeg LIKER fiske. Særlig sånn fiske som går på TV, der folk seiler verden rundt og får gigantiske monster på kroken. Det gikk et program på TV2 for mange herrens år siden, der en gjeng sportsfiskere jaktet på storfangst rundt omkring. I ett av programmene var de på en elv i Sibir-området (mener jeg å huske) for å jakte på beluga-stør, som egentlig er mest kjent for å presse ut egg som blir ansett for å være en delikatesse. Fiskeegg, altså. Kaviar. Beluga-kaviar. Kilopris som minner om gull. Uansett, beluga fikk de. En svær jævel, også. For så å hive den uti igjen. Sportsfiskere er merkelige dyr.

En annen ting jeg la merke til i løpet av disse programmene (jeg kommer dessverre ikke på tittelen) var den enorme graden av stolthet de la i å slippe fisken uti igjen. Denne formen for sportsfiske kalles catch and release, og konseptet skal visstnok være nokså humant (klapp på skuldra til dem som greier å overføre ordet humant til fiskenes verden). CnR-prinsippet går ut på at fiskene ikke skal skades av å dras opp fra sitt mørke, kalde, ensomme (og – forbausende ofte – våte) habitat. De skal hales opp, veies, fotograferes, samt mange andre ritualer som tilfredsstiller fiskernes ego – før de så slippes uti igjen. Intakt. I live. Uten varige mén – bortsett fra den traumatiske opplevelsen det må være å henge etter leppa mens en haug skjeggete karer som lukter dødt muldyr skal fotografere deg.

OK, de som pleier å fiske en del har sikkert et spørsmål her nå: Hva skjer med fisken dersom snøret sliter? Må fiskene svømme rundt med hypermoderne piercing som eventually vil ta livet av dem? Nei! Noen oppfinnere har kommet opp med et konsept som heter Smart Hook, som er genialt i all sin enkelhet. Når fisken sliter snøret og har en krok hengende fast i kjeften, svømemr den stille og rolig nedover i dypet for å vise ansiktspryden – eller for å dø, alt ettersom. MEN jo lengre ned i havet en kommer, jo sterkere blir trykket. Og ved et visst trykk løsner et skjold som holder kroken fast, og vips: borte vekk. Når skjoldet på kroken er borte, tar det omtrent 24 timer før kroken er gått helt i oppløsning. Den er borte. Småtøft.

Hvor tøft hadde det ikke vært hvis vitenskapsmenn prøvde å overføre Smart Hook-prinsippet til hårprodukter? Voksen oppbevares i en vakum-boks, og kjøpes i porsjonspakninger. Når produktet eksponeres for oksygen, starter moroa. Voksen kan «leve» i opptil 12 timer i oksygenbasert miljø. Etter 12 timer begynner produktet å dekomponere. HVORDAN jeg jeg fremdeles usikker på – det kan fordampe, for eksempel. Hadde ikke det vært flott? Dusj om morgenen, deis litt voks i håret, og når du legger deg er alt mye godt borte. Håret er rent, hodebunnen puster lettet ut og alle putetrekk fryder seg. Jeg hadde kjøpt det på flekken.

Mitt ønske for 2010: Smart Wax.

Advertisements

2 thoughts on “Røten hårdag

  1. wenche desember 11, 2009, kl. 12:12 pm Reply

    Gøy

  2. […] omtrent et år siden utredet jeg muligheten for at kosmetikknæringen kunne lære av sportsfiskerne, og at ønsket mitt for 2010 således var hårvoks basert på catch and release-prinsippet fra […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: