Dumskap & idioti

Etter en uke i jovial happy-go-lucky sinnsstemning ble jeg i går nødt til å blåse ut litt damp igjen. Ikke voldsomt, bare sånn vanlig tirsdagsdamp. Jeg orker ikke engang å legge ut om situasjonen, annet enn at det langt fra er første gang situasjonen oppstår. Jeg ble sint den første gangen, og jeg ble sint forrige gang. Og jo mer jeg tenker meg om, jo mer kommer jeg til konklusjonen «jeg hadde enhver grunn i hele verden til å bli sint». Når folk gang på gang får beskjed om noe, uten å være i nærheten av å greie å oppfatte det, blir jeg sint. Og her snakker vi voksne mennesker.

Altså; misforstå meg rett. På tross av mine prinsipper, mine holdninger, ting jeg har skrevet, sagt, skreket og ropt i år etter år… På tross av alt dette, er jeg faktisk glad i folk. Jeg liker mennesker. Har ikke noe problem med dem i det hele tatt.

Jeg har bare forsvinnende lav toleransegrense for dumskap og idioti.

Definisjonene for dumskap og idioti er forresten udiskutable. Fastsatt på allmannamøte en gang i ørtenhundre-og-matlaus før Kristorn. Enstemmig vedtatt. Jeg tror nok at vi moderne mennesker har de samme definisjonene for hva som er OK, og hva som er ren og skjær idioti. Det er bare enkelte som er litt mindre konsekvent når det gjelder håndheving av reglene innenfor dette feltet. På allmannamøtet ble det nemlig også bestemt at alle som eksponeres for dumskap og idioti er i sin fulle rett til å gjøre eksponenten oppmerksom på dette, og likeledes straffe ham/henne (eksempel kan være pisking av pung med ei kald øse).

Uten at jeg gidder å komme med en lang redegjørelse for hva som definerer en idiot på stående fot (til det er idiotidefinisjonen ALTFOR omfattende), kan jeg bare rope et høyladent «skjerp dere» til alle sammen der ute. Og tro meg når jeg sier at det kommer fra hjertet.

And I will strike down upon thee with great vengeance and furious anger those who act like an idiot and a complete tool (Ezekiel 25:17B)

Merkelig nok, når jeg sitter og irriterer meg den avsindige, håpløse, sensasjonelt grensesprengende mengden idioti som enkelte personer greier å lire utav seg, finner jeg ut at alt hatet rettet mot idioti og dets opphav fyller meg med kreativ kraft. Jeg kommer i skapende humør av å observere idioter. Sært.

Kanskje det er min last i livet. Du vil spre glede til folket gjennom det du skaper, men for å skape må du høre på/snakke med/sameksistere med idioter på høyt nivå. Takk skal du faen meg ha.

Er det rart man drikker?

Reklamer

2 tanker om “Dumskap & idioti

  1. joelpan desember 16, 2009, kl. 12:09 pm Reply

    anger management, sier jeg bare

  2. villahoien desember 16, 2009, kl. 12:25 pm Reply

    …eller juleferie. Idioti-toleransen er på rekordlavt nivå om dagen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: