Nå er det Julᵀᴹ igjen

Nå er det den tiden av året igjen.

Den tiden hvor folk stresser rundt som hodeløse høns for å komme i mål med all handling, vasking, trehogging og alle disse -ingene de fleste må ha gjort ferdig i mangfold på denne tiden av året – helst innen torsdag. Hvor alle butikkeiere ler hele veien til banken over folks stadig økende kjøpeevne og -vilje. Hvor alle virkelig gjør sitt ytterste for at alle skal ha det bra. Ironisk nok er det også den tiden på året hvor de som har det vondt, faktisk har det aller verst. Go figure.

Uansett, dette med jul har jeg droppet så langt i år. Greit nok, jeg har handlet ferdig julegavene (bortsett fra to, hvorav én er ferdig planlagt og bare mangler bekreftelse, og en annen alltid var ment som et hastverksprosjekt), men der stopper det. Julepynten er fraværende. Ingen julestjerne, ingen adventsstake… Ingen julekalender, engang. I fjor hadde jeg både pakkekalender hjemmefra (voksen gutt) og et sånt Flax-lodd. I år; nada. Mange har jo spurt hvorfor, og jeg har svart noe i retning av at «jeg var klar over at jeg ikke skulle feire jul i Villaen, og har derfor ikke noe behov for å gå ut av mitt gode skinn for å lage julestemning». Jeg må jo passe blodtrykket, ikke sant? Men viktigere; signalene jeg har sett peker i retning av at antall venner, bekjente, besøkende og slike faktorer som spiller inn i din hverdag (altså hvor sosial du er) gjenspeiler forbausende ofte hvor mye folk stresser frem mot jul. Which begs the question: Hvem stresser vi for? Oss selv? Eller andre?

Her faller jo jeg fullstendig utenom, da jeg på tross av tidvis ekstreme talegaver ikke har en snøballs sjanse i helvete til å overbevise noen om at jeg er et veldig sosialt anlagt vesen. Jeg har besøk omtrent hver tredje måned i snitt, og jeg har en veldig begrenset omgangskrets. I tiden frem mot jul har jeg jobbet, dirigert, jobbet, spilt litt, Wii’et litt, jobbet, spist og i det hele tatt. Gjort på helt vanlige ting. Alt dette mens de mest ekstreme faktisk har hatt en måneds forberedelsestid på 1. desember. Hvorfor? De trengte det. Og DET er sykt.

Hva skjer med å bare slappe av i jula? Det virker som mantraet «rundt juletider må det være ekstra strøkent, spit spot, og lekkert overalt, sånn at alle vennene som kommer innom ser hvor flink jeg er» lager hjerneløse roboter av alle sammen. I helvete, da… Folk som besøker deg opp mot 200 ganger i året, baserer de virkelig inntrykket sitt på de 5 gangene de besøker deg mellom 1. og 24. desember? I større grad enn de 195 gangene fordelt på årets 341 resterende dager? Igjen får jeg lyst å rope «skjerp dere!» høyt. Jeg mener denne enorme trangen til å vise frem seg selv, familie, hus og heim som blankpolerte glansbilder ikke står noe tilbake for vanlig, helårs idioti. Hører dere? Skjerp dere! Hvem prøver dere å lure? Hvis du bor i et rottereir som lukter grevlingmig og hadde fått Mattilsynet til å rynke på nesen, er det DET inntrykket frekventerende gjester får – ikke «dæven, disse folka her vet virkelig å holde orden«-tankene som svirrer rundt dem fordi du har flydd rundt med ei brukt tannbørste og pusset vinduskarmer mens juleplata til Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga har remja på flat pedal siden medio oktober.

SKJERP DERE!

Men altså, hele bakgrunnen for innlegget var at jeg ville proklamere min glede for å snart være på vei hjem. Reisen er et helvete, men likevel. Det blir godt å bli dullet med en stund. Hæ? «Hvorfor er reisen et helvete«, spør du? Vel, la meg utdype:

  • Reisen starter rundt klokka tre, da jeg må gå tidlig fra jobb for å bli ferdig med alt som skal gjøres slik at jeg slipper å stresse og således GARANTERT glemme noe som gjør reisen til et større helvete. Julegavene jeg har kjøpt, f.eks. Eller lader til telefonen. Eller (Gud forby) iPoden.
  • Etter at alt er pakket, pen- og skittentøy separert i kofferten, og alt er i orden, er det på tide og haste avgårde til Nordevågen der startskuddet går for et halvt døgns rundreise i en rekke av offentlige transportmidler av avtagende eksellenthet. I tur; Rutebåten Utsira, Kystbussen, Flybussen, Fokker-50. Og alle som har kjørt Fokker-50 over Sunnmøre vet at det ikke er noen spøk.
  • Alt dette pågårover en tidsperiode som er lenger enn effektiv reisetid, altså må jeg overnatte (for anledningen i Bergen). Det å stresse rundt omkring i byen og hoppe mellom drosjer og busser når jeg er nedlastet av bagasje passer IKKE inn i min definisjon av «god tur«.
  • Nå gidder jeg ikke å skrive mer om reisen. Humøret er på nedadgående allerede.

Uansett, jeg gleder meg til flyet lander og jeg kan dra hjem. Julemiddag. Julegaver. Generelt alt det som hører jula til. Jeg er egentlig litt nostalgisk. Jeg liker jula. Kanskje jeg ikke er så mye bedre enn de som vasker i tre måneder for å forberede seg til jula likevel?

Herregud. Klart jeg er det.

GOD JUL!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: