«…må sjå te å selja den der båten sin å følja me på ke kjeringje drive på me…»

…men over til noe helt annet; i går hadde jeg middagsbesøk. Det gikk sånn tålelig dritbra. På menyen stod ytrefilet med baconsennepsmos og friske gulrøtter, med en pikant fløtesaus. Rett og slett dritbra. Beklageligvis er jeg ikke noen fullblods pånettetlivsutbretter ennå, så jeg glemte å ta bilder av skaperverket etter endt steking. Desserten bestod av masse kjekk musikk, og to halvlitersbokser med henholdsvis Kilkenny og Guinness til å senke maten med. Perfekt. Middagsbesøket sovnet faktisk på sofaen i ren utmattelse (kombinert med litt gryende sykdom), og plutselig åpnet det seg en anledning til å vaske opp etter herligheten. Hva gir du meg? Altså; etter en sånn kulinarisk utskeielse hadde nok oppvasken statistisk sett ikke blitt tatt før TIDLIGST onsdag. Men i går var jeg altså skikkelig kjerringemne. Kjekt!

Kjerringemne som jeg var, fantes det vel ingen bedre avfrasering på kvelden enn teslaberas og skitpreik med voksne damer. Her ble det diskutert alt fra ting til tang, kledelig akkompagnert av smålåten during fra en rynkete mopp av ei kyllingklubbe som lå på sofaen. Dette skal visstnok være ei bikkje. Hvordan vet jeg det? Jo, jævelskapen presterte å tygge GJENNOM brilleglasset mitt ved en anledning, samt at den likevel har guts til å bjeffe meg i trynet hver gang jeg entrer huset. Det rykker i foten, gitt. Rykker i foten.

Uansett, etter litt dveling rundt perfekte monogame samliv (å gifte seg med seg selv må være toppen av monogamisme (?) – en elsker jo seg selv fullt og helt, og dersom en av partene er utro er sannsynligvis den andre parten særdeles fornøyd med det), egne barns klengenavn (som kanskje ikke egner seg på trykk) og annet vagt drittpreik var det på tide å ta hjemover. På vei hjem slo husvert og pelsklubbe følge. Det ble utveksling av bygdesladderstrofer på forskjellige dialekter til stor fornøyelse for begge parter. Rett og slett en flott dag.

Takk til alle involverte.

Herregud, dette ble faktisk et lite dagboknotat. Uansett, en grei opphenting etter tidenes emoinnlegg i går. Mer god mat i dag? Sikkert ikke like god som i går, men me freistar.

Advertisements

One thought on “«…må sjå te å selja den der båten sin å følja me på ke kjeringje drive på me…»

  1. Kjellemann januar 5, 2010, kl. 6:16 pm Reply

    …..du ser ut til å ha det kjekt no, ja….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: