Barnefortelling

Det var en gang en hare som var så stolt over at han kunne løpe så fort. Han skrøt til alle dyrene han møtte om hvor forferdelig rask han var. «Ingen andre», sa haren, «kan løpe så fort som meg». Han var så stolt av seg selv, han syntes at han var fantastisk flink som kunne løpe så fort.

Ekornet for eksempel, hva kunne vel det? Det kunne klatre i trær og samle nøtter, men kunne det løpe like fort som ham kanskje? Nei, se det! Ingen kunne måle seg med haren! Og så den dumme skilpadden da! Du for en treig sinke. Han beveget seg jo knapt bortover, stor og tung som han var. Så klønete og lite elegant. Haren så foraktelig på sin kamerat.

Den stakkars skilpadden var ordentlig lei seg over å bli ertet så fælt av haren. Før hadde han likt å være sammen med de andre dyrene. Han var en snill og trofast venn, derfor likte de andre dyrene ham, og lekte gjerne med ham. Men etter at haren kom, ble alt forandret. Nå bare ertet de andre dyrene ham, og lo av ham fordi han var så treg. Han sluttet å gå bort til de andre dyrene når haren var der. Kom de bort til ham, ble han redd, og gjemte seg i skallet sitt. Han syntes til slutt at haren hadde rett, at han bare var treg og dum, og ikke fortjente at de andre skulle være venner med ham.

En dag kom haren med de andre dyrene bort til skilpadden. Skilpadden gjemte seg inni skallet sitt. «Vis oss hvor fort du kan løpe da, skilpadde», sa haren. «Kan ikke vi to løpe om kapp!» Skilpadden krøp lenger inn i skallet sitt. De andre dyrene lo og herjet, og så planla de en løype som haren og skilpadden skulle løpe. Bjørnen løftet skilpadden bort til startstreken.«Nå må du ikke gi opp før du har begynt da», sa han vennlig til skilpadden, før han satte den ned.

Skilpadden ble så fryktelig glad for at bjørnen snakket så vennlig til ham. Forsiktig stakk han hodet ut av skallet og så seg rundt. Alle dyrene var samlet rundt dem. «Klar, ferdig, gå!», sa hunden, og ga dem tegn til å sette av gårde. Haren føk av sted i en fart, og var snart ute av syne. Skilpadden husket hva bjørnen hadde sagt, og begynte traust å gå etter haren.

Haren løp som en vind, og var strålende fornøyd med seg selv. Skilpadden kunne han ikke se, så langt etter ham var den. «Skilpadden kommer ikke frem før i morgen», sa han til seg selv, og lo. Da skulle han samle alle dyrene til å stå ved målstreken og le av det dumme kreket. Det skulle vel bli morsomt!

Det var godt og varmt, og haren begynte å bli tørst. Ved stien rislet en klar bekk, og haren stanset for å drikke. Ved bekken var et stort tre som ga så deilig skygge. Haren la seg bedagelig i skyggen for å hvile seg litt. Han hadde jo så skrekkelig god tid, så fem minutter fra eller til spilte ingen rolle. Haren koste seg, og rett som det var så sovnet han.

Først da skilpadden var nesten fremme ved mål, våknet haren, og så at skilpadden holdt på å vinne løpet. Han spratt opp, og løp så fort han kunne for å ta igjen skilpadden. Men akk, hva visste vel haren? For der, bak et tre, ikke mer enn femti meter fra mållinjen, hadde skilpadden gitt beskjed til alle skilpaddevennene sine om å angripe haren. Og den raskeste av skilpaddene beit tvers gjennom akilles-senen til haren. Haren mistet fotfestet og falt ned på kne, og gav fra seg det mest hjerteskjærende skrik en kan tenke seg! Skilpaddene beit av den andre akilles-senen også, og til slutt ble smerten så uutholdelig at haren mistet bevisstheten. Etterhvert kom de andre skilpaddene til, og sammen fortærte de den bevisstløse haren – kjøtt, bein, pels og hår.

Og jammen; skilpadden kom først i mål. Dyrene spurte hvor det var blitt av haren, og skilpadden sa at vennene hans hadde spist ham opp. Alle dyrene lo, men denne gangen lo de ikke av skilpadden!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: