Er tafsing egentlig lov, da?

Sigrid Bonde Tusvik sier i et intervju med bladet MANN at «den norske mannen kunne vært litt mer tafsete«. Hun utdyper at hun er glad i å bli tafset på, og er tilhenger av det hun omtaler som «femteklasseflørtinga». Stemmer dette? Er vi, Norges menn, for lite tafsete? Og hvis det stemmer, bør vi gjøre noe med det? Har vi egentlig LOV til å gjøre noe med det?

Tafsing i offentlig rom er nemlig ikke langt unna å bli sidestilt med voldtekt. En mann som klapser ei dame på rompa på et utested vil f.eks. sannsynligvis få en kjapp demonstrasjon i hvordan man kommer seg ut en dør uten å berøre bakken. Vil ei dame som klapser en mann på rompa få samme behandling? Det blir en annen debatt, men en såpass interessant en at vi godt kan bytte litt kurs. Jeg tror nemlig at når det gjelder «seksuell trakassering» er ikke kvinner nødvendigvis de som roper høyest om hjelp, men de er utvilsomt de som får mest støtte.

Jeg har selvfølgelig lite bevis for påstandene mine, men jeg regner med at de fleste som har vært eksponert for sjekkearenaen best kjent som «byen» vet hva jeg snakker om. Det er STOR forskjell på å være dame/jente og mann/gutt i utebildet pr 2010, det har jeg faktisk selv fått erfare. En jentegjeng med snittalder på rundt 20 skulle inn på et utested i Bergen, og hadde i sin midte ei stakkars taus som knapt nok kunne gå. Vakta smilte til dem, og gav jentene beskjed om å ta henne med til baren og gi henne et glass vann. Jeg og Flaskepitlar’n kom like bak, nokså lattermild etter litt intern vitsing. Vi fikk beskjed om å ta en runde rundt lokalet. For ordens skyld; vi hadde ikke rørt alkohol bare tatt oss to-tre tidligere på kvelden (voksne mannfolk tåler såpass). Etter at jeg hadde snakket litt med vakten og forklart situasjonen (og Flaskepitlar’n hadde småjogget en runde) kom vi til slutt inn, men det var jaggu på hengende håret.

Nok en historie, også denne selvopplevd (på samme Bergenstur, faktisk): Flaskepitlar’n et Moi kom i snakk med ei taus på et utesteed, og Flaskepitlar’n reiste seg for å kjøpe en runde. Når han kom tilbake med tre enheter, sa tausa klart og tydelig fra om at hun «ikke finner meg i å bli spandert på, jeg er tross alt selvstendig!». Det var det siste vi så til henne. Altså; dette med å kjøpe en øl/glass vin/coctail til kvinner for å få deres oppmerksomhet er jo et kjent fenomen, men jeg vil tro at dette er litt utryddet blant dagens unge (Generasjon Facebook, altså). «Denne kommer fra mannen ved hjørnebordet» er altså en replikk hvis frekvens er kraftig nedadgående. Hvorfor det? Er det fordi menn er mindre høflige enn før? Er kvinner mindre mottakelige for smiger? Eller er menn livredd for å bli stemplet som overgriper dersom de i det hele tatt prøver seg?

«Seksuell trakassering» er jo blitt en ny folkesport, på samme måte som «overgrep» er den nye folkehobbyen og «kronisk trøtthetssyndrom» den nye folkesykdommen. I alle fall om en skal tro på folkens. Terskelen for å bli stemplet som overgriper er EKSTREMT lav om dagen, og den er bare på nedadgående. Jeg må få lov til å presentere påstanden om at det er kvinnene som tilsynelatende er hardest rammet: Iflg. SSB var 130 personer straffet for «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd» i 2009. 127 av disse var menn. Er det fordi menn er mer tafsete enn kvinner? Eller er det fordi kvinner som blir tafset på får HJELP av dørvakter, mens menn som blir tafset på får en dult i siden, latter og gratulasjoner? Er det lettere for en kvinne å gjennomslag for en anmeldelse av «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd»? JEG tror det.

Og deri ligger nok den mest plausible grunnen for at det ikke er nok tafsing der ute – i alle fall etter Sigrid Bonde Tusviks standarder. Det rare med tafsingen er jo ikke den manglende tafshetsgraden – det rare er hvorfor enkelte får lov til å tafse mer enn andre. Drittsekker, for eksempel. Tafsete karer blir ofte stemplet som drittsekker, det er jo et innlysende faktum. Men hvis du ser på folkens som faktisk tafser uten konsekvenser, ligger de jo farlig nær drittsekk-sjangeren, de også. Altså blir du en drittsekk hvis du tafser, og du må være en drittsekk for å få lov til å tafse. Er det bare jeg som ikke skjønner dette?

Det er jo ingen hemmelighet at det er drittsekkene som stikker av med alle damene. Slik har det vært siden tidenes morgen. Men er den nye trenden at drittsekker skal få lov til å tafse, mens de trivelige fyrene fra møblerte hjem, med gode manerer, god dental og oral hygiene, grei lønning og gode fremtidsutsikter blir kastet ut – og, i ytterste konsekvens, anmeldt – dersom de prøver en liten personlig gest? Om en ser unødvendig nøye på trenden og tenker en anelse fremover; vil planeten vår utelukkende være befolket av drittsekker og deres avkom om noen generasjoner, fordi alle de trivelige folka sitter i fengsel med sedelighetsdommer over seg?

La oss helt til slutt se på tafsingen som etterlyses av Bonde Tusvik. Tafsing kan (og VIL, i de aller fleste tilfeller) oppfattes som seksuell trakassering. Likestillingsloven beskriver rammene for seksuell trakassering som følger:

Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.

Altså… Dersom tafsing skal være godkjent, må den betafsede parten ha gitt samtykke til dette på forhånd. Men det Tusvik sier om at «den norske mannen kunne vært litt mer tafsete» går jo på sjekking, noe som i all hovedsak må sies å være en spontan affære. Dersom en mann møter en dame på et utested og under en samtale legger hånden på skuldra hennes, kan det tolkes på mange måter:

  • En gest for å vise interesse
  • En invitasjon til å ta flørtinga til det neste nivået
  • Seksuell trakassering

Menstruasjonssmerter og barnefødsler be damned; det skal jaggu ikke være lett å være mann.

Reklamer

12 tanker om “Er tafsing egentlig lov, da?

  1. Martine juli 30, 2010, kl. 6:13 pm Reply

    Jeg, et anekdote-eksempel for å møte ditt anekdote-eksempel, liker godt å bli spandert på. Hvis jeg hadde vært jenta i denne situasjonen ville jeg nok spandert neste runde sånn at det ble rettferdig, men jeg hadde ikke blitt lei meg over at du kjøpte øl til alle tre og ikke bare deg selv. Det eneste jeg føler på er å ta imot drinker fra folk jeg ikke har noen romantisk eller vennskapelig interesse av. Å flørte for å få gratis alkohol er drittsekkoppførsel, og det holder jeg meg for god for.

    Ellers synes jeg ikke norske menn tafser for lite. Jeg tror du har helt rett i at det er forskjellsbehandling på gang, men det er ikke sånn at alle jenter egentlig drømmer om å bli tatt på rumpa. På hånden og skulderen ja, men er det tafsing?

    Bottom line: det er ikke alle i generasjon-Facebook som ikke vil bli spandert på. Synes ikke du det er koselig når noen gir deg en øl?

    • villahoien august 1, 2010, kl. 4:13 pm Reply

      Godt å høre at du holder deg for god til luremus-trikset. Dessuten skjønner jeg at alle jenter IKKE drømmer om å bli tatt både her og der. «På hånden og skulderen ja, men er det tafsing?» Vel, det kan OPPFATTES som plagsomt, og da er det jo pr. definisjon seksuell trakassering.

      «det er ikke alle i generasjon-Facebook som ikke vil bli spandert på. Synes ikke du det er koselig når noen gir deg en øl?»

      Joda, det er kjempegreier. Tar imot med glede.

  2. Marianne juli 31, 2010, kl. 11:13 am Reply

    Ja, det er forskjell på menn og kvinner. Den ene gruppen blir grafset på hele tiden, mens den andre blir ikke.

    Jeg tafser aldri. Jeg gjentar: aldri. Hvorfor? Fordi jeg har respekt for andre menneskers intimsone. Jeg synes det er ubehagelig når fremmede mennesker ikke greier å la være å ta på meg når de prater med meg. Er det virkelig så vanskelig å respektere at jeg ikke vil bli befølt på puppene mine mens jeg prøver å ha det trivelig med venninner på byen?

    Tingen er at det er en skeivfordeling ute og går. Advarsel: Anekdote:
    Typen min har blitt tafset på EN gang. Han reagerte med «æææææsj! Det er så heeeeslig når førti år gamle damer tafser!»
    Jeg bad ham følge med på hvor mange ganger jeg ble tatt på rumpa eller puppene på en normal kveld ute på byen. Det er mange. Den kvelden vi fulgte med, var det elleve ganger. Åtte skikkelige grafs på rumpa/i skrittet, og tre på puppene. Da har jeg ikke regnet med de mer normale gangene som typisk oppstår når det er mange folk som er i samme rom.
    Jeg reagerte ikke på elleve ganger som spesielt mye eller spesielt lite. Ganske normalt. Ganske ubehagelig.

    Å bli påspandert er fint, men ikke tro at gratis drikke = rett til å stikke hånda di i fitta mi i full offentlighet.

    • villahoien august 1, 2010, kl. 4:10 pm Reply

      Det kan nok stemme at kvinnfolk blir påtafset oftere enn mannfolk, og det spørs vel om ikke det er en av årsakene til at det er flest mannfolk som får «seksuell trakassering»-kortet slengt etter seg.

      Jeg lover; jeg skal følge opp dette. Med feltarbeid og kakediagram.

  3. elskerinnen august 2, 2010, kl. 12:28 pm Reply

    Opps, leste innlegget til Marianne og den skal jeg huske. 40 år gamle damer som tafser er ekkelt, altså jeg må slutte å tafse, pokker heller!!

    Spøk til side. Jeg syns det er veldig hyggelig om en fyr spanderer et glass vin, men det står fortsatt ikke «knullmeg» i panna mi håper jeg. For jeg er så himla redd for at om jeg sier ja til vin så tror noen det er veien nedi buksa mi og det er det IKKE. Den buksa er nemlig veldig trang så nedi der kommer du ikke før JEG letter på knappen 🙂

    En mann på jobb var fæl sånn, han klemte på deg, tok på deg her og der hele tiden og til slutt så måtte vi jentene si fra at vi ikke syns det var noe ok å bli tatt på hele tiden. Stakkars, han ble jo lei seg, han var bare sånn 🙂

    Men det er vel fortsatt sånn at den som blir tatt på også må få være den som sier i fra at «Hei, nå gikk du over grensen» UTEN at noen skal bli sure? Eller???

    • villahoien august 2, 2010, kl. 12:51 pm Reply

      Jo, det SKAL være lov å si fra (f.eks. «Hei, nå gikk du over grensen»). Det er slikt som må til – en må definere grenser og intimsoner slik at de blir respektert. Det som plager meg, er at terskelen ikke er absolutt – den er i aller høyeste grad relativ. Jeg er overbevist om at om ei tilfeldig jente på et tilfeldig utested hadde sagt til en tilfeldig dørvakt at «Øyh, han (tilfeldige) fyren der tar på meg» – UTEN at det nødvendigvis hadde rot i virkeligheten – hadde fyren vært kasta på dør før han rakk å forsvare seg.

      Og DET er ikke bra, er det vel?

  4. elskerinnen august 2, 2010, kl. 1:18 pm Reply

    Nei det du nevner der er IKKE bra og slik må og skal vi heller ikke ha det.

    Hvor ble det av det der å kunne kommunisere?

    Jeg kan ha sagt, de sjeldne gangene jeg har vært på byen, til en fyr som har virket veldig interessert : Du vi må gjerne danse og drikke vin og snakke, men det går også grensen. Da er det opptil deg om du vil fortsette eller ikke. Men da vet du hvor landet ligger. Det er IKKE fordi du ikke er kjekk, flott eller noe slikt, men jeg er ikke der, okey?

    DET må jo være greit? Tafser han da og jeg går, ja da er det han som har driti seg ut 🙂

    Men altså, det er greit at en fyr tar på meg bare han ikke legger hendene på puppene mine eller knar på rumpa mi, da får han i det minste bare stryke vaffal 🙂

    • villahoien august 2, 2010, kl. 1:23 pm Reply

      Communication is king.

      Så lenge du legger lista fra starten er det opp til mannfolkens om de vil tafse (og risikere å få flathånda) eller oppføre seg sømmelig (og kanskje heller tjene på det i det lange løp). Så lenge vi kan kommunisere blir alt mye lettere, men det kan vi jo ikke lenger. Midt oppi hele revolusjonen med Facebook, Twitter og alskens, virker det som om folk har glemt å SNAKKE sammen.

  5. elskerinnen august 2, 2010, kl. 2:22 pm Reply

    Ja, og DET bekymrer meg. Før reiste vi på besøk til hverandre, UANMELDT og tok en kaffekopp. Nå tekster vi heller for flere 100 kr i måneden og skal vi på besøk må det jammen i meg planlegges i ukesvis. Hvor har vi kommet? Liker dette dårlig jeg.

    Men tilbake til tafsingen, nå er jeg vel snart i en alder jeg faen i meg får være glad noen gidder å tafse så jeg får holde munn 🙂

    • villahoien august 2, 2010, kl. 3:08 pm Reply

      Tafsing er jo i bunn og grunn et kompliment – fysisk uttrykt sådan, men likevel. Og komplimenter er jo velkomne uansett alder, skulle jeg tro?

      • Marianne august 4, 2010, kl. 6:42 pm

        Jeg er usikker på i hvor stor grad det er ett kompliment, og ikke bare ett uttrykk for «å herregud jeg har ikke pult på mange (sett inn passende tidsenhet)!!!»
        Når jeg ser en fyr grafse på ei dame, bli avvist, gå til neste, bli avvist, gå til neste osv osv, er det egentlig ett kompliment? Sikker på at det bare ikke er sjekking etter de store talls lov? (Hvis jeg legger an på femti tusen damer, øker sannsynligheten for at EN av dem blir med hjem, i forhold til hvis jeg bare legger an på fem…)

  6. villahoien august 5, 2010, kl. 7:28 am Reply

    Skjønner hva du mener, Marianne – og er helt enig. I bunn og grunn mener jeg at tafsing er et kompliment. MEN komplimentets verdi synker stadig på grunn av trengende lovesickos som ikke er utrustet med sosiale antenner (altså, de du nevner). Jeg har IKKE mer til overs for dem enn hva du har.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: