Abstrahering og logiske slutninger

Det er mye rart jeg er god til. Jeg har det for eksempel fra sikre kilder at jeg er god å ordlegge meg, både skriftlig og muntlig. Jeg er kongen av prokrastinering, jeg rocker på fun facts og obskur trivia på forskjellige felt (musikk, fotball-VM og film er blant favorittene). Jeg er en veldig kurant hjemme-kokk, spiller mange instrumenter på mange forskjellige nivå, er høflig mot eldre og er akkurat passe kreativ akkurat passe ofte.

Men jeg suger i matte. Big time. Det må det gjøres noe med.

y > (x/2) + 7

Altså… «Suger» er et relativt begrep i denne sammenhengen. Jeg har jo litt peiling, liksom. Basisen med pluss, minus, ganging og deling går bra. Jeg kan sågar brife og kalle de fire for «addisjon, substraksjon, multiplikasjon og divisjon«. På videregående var matte nokså vanskelig for meg, men jeg var steikflink til å konstruere ting med passer. Jeg interesserte meg for det, og konstruerte seks- og sjukanter etter to uker på skolen. Så, etter omtrent to måneder, dukket det plutselig opp matteoppgaver med flere bosktaver enn tall. Da tok hjernen min permanent helg, og så seg ikke tilbake. Det er dette jeg nå skal gjøre opp for/noe med.

Forresten, ligningen som står som en slags overskrift til dette avsnittet kan jeg. Man har da LITT oversikt. Det er den funksjonaliserte standard-regelen for hva som er gangbart vedrørende aldersforskjell internt i tokjønnede unioner av samkvemsrelatert natur. Så det, så.

Ikke at algebra er et felt jeg plutselig helt ut av det blå med det samme har begynt å interessere meg for. Tvert imot er algebra et ledd som må overvinnes i min plan om å klatre opp på et habilt nivå innen matematikken. Geometrien er som sagt nokså grei, i alle fall praktisk geometri. Basisen, altså dette med å konstruere vinkler tror jeg skal gå bra. Jeg har sågar lest meg litt opp på fraktal-geometri, har prøvd å konstruere phi-baserte spiraler og er i det hele tatt godt på vei. Algebra, sannsynlighetsregning, forskjellige absurde tallsystemer, alt dette med sinus, cosinus, og jeg vet ikke hva… Der har jeg en vei å gå.

Alt dette kommer av at jeg for første gang på nokså lenge har konstruert noe som kan minne om en konkret (og oppnåelig) fremtidsplan. Uten passer, riktignok, og vinklene er langt fra rette. Men skal planen være mulig å oppnå, må jeg faktisk kunne vise papirer på at jeg kan noe. Og for å få den typen jobb jeg er ute etter, må de nevnte papirene fortelle rette vedkommende at tall er blant mine ekspertområder. Da er det bare å legge seg i selen.

Problemstillingsformuleringsfremstilling

Når jeg har skrevet forholdsvis store skoleoppgaver har jeg alltid fått beskjed om å basere den på en problemstilling. Problemet kommer først, så kommer løsningen. Litt mindre filosofisk enn høna og egget, men la gå. Da jeg er en person som liker å se ting i perspektiv, har jeg så klart kommet frem til at matematikk-løftet (som det nå heter) er en oppgave som er stor nok til å fordre nettopp en slik problemstilling.

Folk har jo nyttårsforsetter som aldri holdes, hvorfor skal ikke jeg kunne ha et midt-i-januar-forsett? Det burde uansett ha minst like stor sjanse for å overholdes som et forsett som ble inngått en drøy fjortendager tidligere. Dessuten vet jeg at det er fallhøyde på slike løfter til seg selv, og testen er den samme her som ellers i livet; the higher you are, the farther you fall. Derfor er fallhøyde noe å unngå, da jeg rett og slett ikke er en fyr som takler fallhøyde veldig bra. Løftet jeg har gitt meg selv ser derfor slik ut:

Når høsten kommer skal jeg ha blitt VELDIG kurant i matte.

Ikke «veldig god», ikke «nokså god», men kurant. Og ikke bare kurant, heller – VELDIG kurant. Det er er akkurat passe vagt adjektiv til at jeg tør å proklamere det med påkrevd fynd og nødvendig prakt.

Så da er det vel bare å sette i gang? Om noen har tips om hvor jeg bør begynne, bøker jeg bør kjøpe/leie/sjekke ut, nettsider som kan være en ressurs, god studieteknikk, en god film, eller bare småtriks som kan gjøre matematikken med underholdende, setter jeg stor pris på det. Dere som leser dette vet nok hvordan dere kan kontakte meg. Hvis du ikke er blant dem som vet det, sleng inn en kommentar. Takk.

Reklame

2 tanker om “Abstrahering og logiske slutninger

  1. Pål ja januar 27, 2011, kl. 7:27 pm Reply

    Hva er gangbart vedrørende aldersforskjell internt i ENkjønnede unioner av samkvemsrelatert natur?

    • villahoien januar 27, 2011, kl. 7:44 pm Reply

      Gangbar aldersforskjell på enkjønnede unioner av samkvemsrelatert natur er relativt – kommer an på humøret Vivikka er i.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: