Kategoriarkiv: Anbefalt lese-/lyttestoff

For all you hipsters out there…

Har du hørt om Natt&Dag? Vi er noen av de folka som jobbet der før. Driiitlenge! Noen av oss har hatt fem kjærester mens vi jobbet der. Andre bare to. I tillegg er vi et kobbel av ferske blad, friskt blod som ikke har skrevet så mange steder før, men som bobler over av talent. Det vi har felles er at vi ønsker å skrive om de tingene som opptar oss, uten å måtte forholde oss til The Man.

Men hva er egentlig smuglesning.no? Har du hørt om internett, kanskje? Du er her jo nå, dumma! Smuglesning.no er en slags bakgate i medie-Norge. Har du hørt om Backstreet Girls? Det blir noe av det samme.

Smuglesning.no er ikke et mediehus. Det er en lekestue. Vi vil skrive om sånn ca. hva vi vil, uten innblanding. Vi vil dytte våre egne darlings foran, uten blygsel. Vi har så mange! Vi vil dele. Vi vil heie på Oslo. Vi vil bli venner med han fyren på Mono. Vi tror nemlig at han kanskje har rett. Vi vil til og med gå på By:larm – hvis det arrangeres i Oslo.

Sjekk innom når du vil, vi kommer til å poste artikler, klubb-bilder, anbefalinger, videoreportasjer, anmeldelser, pluss en masse musikk, og forbløffende mange exclusives! Sjekk kalenderen vår. Har du du vært ute? Kanskje vi har tatt bilde av deg, og blogga deg som bare satan.

Og, hei: Vær så snille, vær litt tålmodige med oss i starten, dette er helt på grensen av hva mennesket  er i stand til, teknologisk sett. Det er kommentarfelter under sakene hvor du kan si hva du mener, i beste web 1.8-stil. Hollaback, girrl!

Det kan virke som en ny trend har oppstått i Villaen, nemlig det å åpne hvert innlegg med et sitat. Dette er HELT tilfeldig. Det har bare passet seg slik. Uansett; sitatet stammer fra teamet bak smuglesning.no.

Alt som har med noe som KAN oppfattes som kult av en liten promille av landets unge ser ut til å bli omtalt der. Pluss ting med litt større nedslagsfelt. Og enkelte ting som er rimelig random, selv etter Villa Hoien-målestokk. Kanskje ikke helt i tråd med de siste dagers anbefalte lesning, men tro meg; dette er kjekk lesning, det også. SMUGlesning, altså. Dessuten later det til at opphavs-folkens sitter i Oslo, derfor kan dette være ideell lesning for bygdehipster-folkens som liker å være tidlig ute med nye trender.

Er forresten ikke sikker på om teamet med «smuglesning» mener det som foregår under dyna med lommelykt etter normert leggetid, eller mer i retning dette (fra Farlex’ ordliste igjen):

smug [smʌg]adj smugger, smuggest

1. excessively self-satisfied or complacent

2. Archaic trim or neat

…men hva hadde vært logien bak det? Ingenting. Smuglesning.no, altså – sett i gang.

Lese andres blogger? Joo…

Jeg er veldig dårlig til å linke til andre blogger, egentlig. Omtrent like dårlig som jeg er til å lese dem. Men, som skriften sier, «there’s a time and a place for everything». Og om jeg ikke har nyttårsforsetter, kan jeg i alle fall prøve å la 2010 bli et år der jeg blir mer aktiv ikke bare med blogging, men i bloggsamfunnet. Først må vi jo uansett ha en tre måneders prøveperiode, men så! *kremt* Over til poenget:

Jeg er usikker på hvorfor jeg finner Eirik Newth sin «forfatterblogg» så interessant. Han skriver i all hovedsak om ting jeg ikke har peiling på. For eksempel, og jeg siterer fra hans egenpresentasjon;

Eirik Newth (f. 1964) er cand. scient med hovedfag i teoretisk astrofysikk. Siden 1990 har han arbeidet på heltid som forfatter og formidler av naturvitenskap for et bredt publikum. Eirik Newth har skrevet mer enn 2300 blogginnlegg og 350 artikler samt utgitt 20 bøker, som tilsammen er utkommet på 17 språk. Han har vært programleder for radioprogrammet Superstreng på Kanal24, og brukes ofte som kommentator i radio og TV i spørsmål som angår fremtidsforskning, populærvitenskap og formidlings- og publiseringsspørsmål.

I tillegg er Newth en ivrig tilhenger av alt som har med åpent innhold og web 2.0 å gjøre: han kjører Ubuntu Linux, er aktiv i Wikipedia, har en weblogg på newth.net/eirik, legger ut bilder på Flickr og er selvsagt på Facebook og Twitter. Han er gift og bosatt på Tøyen i Oslo sentrum, sammen med kattene Ada og Linus (oppkalt etter Ada Lovelace og Linus Torvalds, naturligvis). Og jada: Eirik Newth var en av deltakerne i TV2s “Skal vi Danse” høsten 2006, var særdeles fornøyd med å komme til femte runde og har ambisjoner om å mestre tango en vakker dag.

Alle som kan lese gjennom hans interesseområder og med hånden på hjertet kan si at Trond Ødegård dukket opp i tankene deres får en femmer neste gang jeg treffer dem. Uansett, jeg syns det er fryktelig interessant å lese tingene han skriver. Sannsynligvis ligger ikke grunnen i at «han skriver om ting jeg ikke har peiling på», men at «han har så fordømt god peiling på ting jeg ikke har peiling på». Jeg er veldig fascinert over folk med peiling. Ta f.eks. en av mine favorittforfattere, Douglas Adams. Han skriver godt, og ofte fryktelig morsomt. Han er (var) også selverklært tekno-freak, og en god del av skriveriene hans omhandler opplevelser med forskjellige verktøy og systemer jeg bare kan drømme om å forstå. Likevel merker jeg at han har peiling.

Det er samme greia med Eirik Newth. Jeg siterer igjen:

Jeg startet med å legge min mors bok “Den lille vikingen” ut som gratis ebok, og brukte deretter en stor del av året på å teste ulike leseplater, fra gjennombruddsmaskinen Kindle Global Edition via den franske lommemodellen Cybook OPUS til Sony-modellene Reader PRS-505, PRS-700 og PRS-600. Tilhørende programvare, som Calibre og Adobe Digital Editions ble også prøvd ut, og jeg fant ut hvordan man kjøper ebøker fra Sony Ebook Store.

Jeg mener… Hva i helvete? Leseplater? Jeg har såvidt hørt om fenomenet, men trodde det var én prototype. Neida, Newth har peiling på forskjellige modeller også, han. Er det rart jeg blir fascinert? Definisjonen av fascinasjon er nemlig «sterk interesse» (iflg. thefreedictionary.com), men jeg vil gjerne utdype litt fra et personlig ståsted. Fascinasjon for meg er nemlig «sterk interesse for felt utover egen kompetanse». Jeg har ikke peiling på leseplater, men det har Eirik Newth. Og just derfor syns jeg det er interessant å lese hva han mener om dem. Jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å skaffe meg en selv, men om så skulle skje har jeg i alle fall litt oversikt over modellnavn jeg kan imponere med i disken på Ark neste gang jeg er på fastlandet.

Newth er også aktiv bruker av sånne tjenester som jeg prøvde, men aldri skjønte helt poenget med. Twitter, for eksempel, som jeg lærte meg. Jeg fant aldri helt poenget med det, særlig ikke når jeg nå omsider har en noenlunde oppegående blogg hvor jeg kan brette ut livet mitt.

Der har vi egentlig forskjellen på meg og Eirik Newth i et nøtteskall.

Jeg lærte meg Twitter, men skjønte aldri poenget med det (Trond)

Den største forskjellen på 2008 og 2009 er utvilsomt at jeg er blitt en aktiv Twitter-bruker siden sist. Det viktigste resultatet er færre korte bloggpostinger – skal jeg formidle en morsom peker er Twitter stort sett langt bedre egnet. Men året som twitrer har også avdekket systemets begrensninger. Få ting er mer irriterende enn twitter-debatter der 140-tegnsgrensen tvinger deltakerne over på SMS-språk, for eksempel. Bloggen er fremdeles best til refleksjon, resonnement og debatt (Eirik Newth)

Jaja. Kanskje jeg bør bli en mer aktiv twitrer? Min venn og hyppige omfavnelsespartner på butikken – Atle – er varm tilhenger av twitring. OG varm tilhenger av Eirik Newth. Ligger det noe der? Blir jeg mer imponert av Eirik Newth hvis jeg twitrer oftere og for et bredere publikum? Hvis jeg lærer meg alt som er å kunne om åpne kildekoder og Web 2.0, om leseplater og pros/cons i Twitter-debatten – kommer jeg fremdeles til å sette like stor pris på det han skriver? Eller er fascinasjonen utelukkende basert på at jeg ikke har peiling på det han skriver om?

Jeg vet ikke. Men jeg liker å lese det, i alle fall.

Forresten, sitatene jeg har brukt er hentet fra bloggen hans (en av dem, jeg tror han har minst to) som jeg nevnte tidligere. Eirik, hvis du leser dette får du ha takk for lånet.