Kategoriarkiv: Fonetiske frivoliteter

QR og jobbsøk

QR-koder (står for Quick Response) ble funnet opp i Japan i 1994, av en ansatt i et av Toyotas datterselskaper. Målet var å utvikle et strekkodesystem som var raskt å kode, raskt å scanne, og fungerte bra nok til å bruke det på et veldig stort varelager. Så hvordan fungerer det? Joda, en sånn kode-firkant inneholder bokstaver eller tall, som kan stå for f.eks. hylleplassering på lageret. Eller telefonnummer. Eller websider. mer om det siden.

Etterhvert ble QR-koding mer og mer vanlig, og folkens fant ut at «steike mi ti kæra, dette kan jo brukes til mer enn bare det veldig store varelageret?». Kunst, for eksempel. Eller andre ting. Pet Shop Boys brukte QR-koding i coverarten til CD-singelen Integral (hvor koden sendte deg videre til PSBs hjemmeside), og Kylie Minouge sin musikkvideo til låta All the lovers ble en QR som scannes til ordet LOVE brukt hyppig.

I dag har omtrent 40% av japanerne en QR-scanner på mobiltelefonen sin, og en god del telefoner selger med ferdig pre-loada QR-scanner. QR brukes ofte i reklamebannere både på nettet og i storbyen. Så langt har dette bare slått rot i Asia generelt og Japan spesielt. Hvorfor følger ikke Europa og USA etter? QR-koding er jo genialt, og som skapt for markedsføring.

Jeg er litt i markedsføringsmodus selv om dagen, da jeg prøver å skaffe jobb i Haugesund til etter nyttår. Dersom noen lesere har tips, send gjerne en mail eller legg igjen en kommentar. Jeg tviler vel på at jeg har noe særlig utbytte av å bruke QR i jobbsøket mitt, men la oss gjøre et forsøk. Sammen. Klar?

OK, har du iPhone eller Android-mobil? Last ned en QR-scanner nå. I Apple sin App-store finnes en gratis en, den funker veldig bra. OK, ferdig? Start opp, og scann bildet under her. Ferdig. Lett, ikke sant?

QR? We like it!

Kåere i alle land; foren eder!

Debatten går på nettaviser dine debattforum, på Twitter, i kommentarfeltforumet (?) til dagbladet.no, på Facebook og alt faen. De fleste stemmer for munnkurv, deportasjon, tvangssterilisering og pisking av pung med kald øse. Alt dette til tross; Mads A. Andersen er i alle fall sånn noenlunde enig med meg når det gjelder tidligere ombloggede Moyheldeen Mohammad og Arfan Bhatti. Og det skal en ikke kimse av.

…men hva betyr egentlig kimse? Hva vil det si å kimse av noe? Er det vondt å kimse? Kimser du kanskje flere ganger om dagen uten å være klar over det? Er du en skapkimser? Hmm… Sjekk ut ordbloggen for å finne svaret på dette, og mange andre ting du egentlig ikke trenger å vite, og sannsynligvis aldri kommer til å imponere folk med uansett. Som beskrivelsen sier; «I begynnelsen var ordet. Noen av oss kom ikke lenger«. Morsomme greier. Kan du for eksempel å kå?

Jeg tror egentlig ikke kåing er veldig utbredt, men det handler jo bare om holdninger. Dersom Norges kåere forener seg under én fane og driver holdningsskapende arbeid i Sakens tjeneste, kan vi ende opp med en hel generasjon av kåere om noen år. Kåforbundet har satt ned et utvalg for å jobbe frem kandidater til en holdningskampanjesamarbeidskomité. Holdningskampanjesamarbeidskomitéutvalget styres selvfølgelig sentralt, og kåer sammen med ujevne mellomrom.

Folk burde i det hele tatt lære mer om slikt. Kåing, for eksempel. Eller kimsingens egentlige betydning.  Hva betyr det for eksempel å lingse? Å drive for nes? Eller i ytterste konsekvens, å lingse for nes?

Vet du det? Send forslag.

Trybåte 2

All den tid lingvistisk arbeid har blitt henvist til andre rekke de siste månedene, er det nå på tide å vise til litt fremgang.

Den etterhvert lite omtalte folkesangen Trybåte er nemlig (omsider) komplett. De siste versene er oversatt, gjendiktet (for estetikk, rytme og rims skyld) og publisert – så langt begrenser publikasjonen seg til Tautra Tidene, et italiensk arkeolog-magasin som ikke ville oppgi navn (hmm…), og nå; denne bloggen. En stor takk rettes til oversetter Vemund Skrævmyr, gjendiktingskonsulenter Pål Elnan, Wenche Sandmo og Kjell Ødegård, samt at undertegnede må ta på seg æren for gjendiktning. Jeg fikk også æren av å sette melodi til sangen, basert på neumer funnet her og der rundt omkring på øya. Spennende.

Verselinjene markert med : : er såkalte omkved, som synges av alle. Resten av teksten fremføres av en forsanger eller sådan gruppe. Melodien følger under her, i tillegg til den komplette teksten:

trybåteMrk: Alle 8-deler synges som triol-punkteringer (swing/shuffle).

Ein dag i strøle trybåtver
: Tam, tam, trybåtver :
Ein bonde frå Ufsen sku ut imot skjer
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og vinde sto kri njostaskut
: Tam, tam, njostaskut :
Det ula kri Skjeggskar og Rassanut
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde drog ut njostafyll
: Tam, tam, njostafyll :
Til båte sto einlet i grymd og pryll
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og ut av njoste båte skreid
: Tam, tam, båte skreid :
Og bonde han drog åt til nevane svei
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde trydde ut te hav
: Tam, tam, ut te hav :
Og speida kri sont ette mortastav
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og stave gløt i aftasol
: Tam, tam, aftasol :
Mens bølgine belgde og vinde gol
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og morte beit ti gannanot
: Tam, tam, gannanot :
Og have var røgt ette mortablot
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde sa seg nøgd me fisk
: Tam, tam, nøgd me fisk :
Men vinde var no vorte grøv og frisk
: Og trybåte skal alder ut igjen :

No vert de lugnons, tenkte han
: Tam, tam, tenkte han :
Og lingsa for nes til han såg te strand
: Og trybåte skal alder ut igjen :

På veg mot land han staksi fekk
: Tam, tam, staksi fekk :
Mens vinde han piskte og båte sprang lekk
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og båte gjekk på Skaraskjær
: Tam, tam, Skaraskjær :
Der fekk han ei dualeg sprikk så svær
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde skreik te himmeljølp
: Tam, tam, himmeljølp :
Og skrika blei haurt inn te Skojadølp
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og fire mann drog bonde opp
: Tam, tam, drog han opp :
Mens kjeringje speida frå njostatopp
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Dei drog han inn åt Drylneskai
: Tam, tam, Drylneskai :
Dei møttest med grymrop og hørlavai
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Men båte låg att vesti Skår
: Tam, tam, vesti Skår :
Te dage blei månad og månad blei år
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde fregda båte heilt
: Tam, tam, fregda heilt :
Så nøgle blei røta og stamne sto steilt
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og framleis båte ligg i Skår
: Tam, tam, ligg i Skår
Og akta for bonde eit dualeg sår
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og såg du frå Drylnes te Rassastrand
: Tam, tam, Rassastrand :
Du inkje såg ein grele trybåt på land
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Så mann og kvinne, brøsk og brel
: Tam, tam, brøsk og brel :
Ta hand om din trybåt og vokt han vel
: Så vil du hava båt te vår igjen :

Der har vi det. Det er fremdeles noen ord som kan virke merkelige for folk, men dem skal vi komplettere med forklaringer på ved en senere anledning. Inntil videre feirer vi at oversettelsen er komplett, og slår til med en Tam, tam! mot slutten. Herlige greier.

VG-tyn

VG har jo alltid, i beste tabloide ånd, vist forkjærlighet for såkalte «hook-overskrifter» (OK, da – det var et ord jeg kom på i farten); altså en overskrift som skal lure folk til å tro at artikkelen de lurer på om de skal lese faktisk er mer interessant enn det som faktisk er tilfelle. Enkelte ganger er det teit, andre ganger er det dumt. Tredje ganger, derimot, er det så himmelropende borti natta pling-plong båsklart svingstang IDIOTISK at det er vanskelig å forholde seg likegyldig til det.

…og til dere som leser ferdig denne posten og så får lyst å si at «jeg har da sett det mye verre før?», vil jeg bare si «smergelskive». Dere har garantert sett det verre før – herregud, JEG har sett det verre før. Men jeg følte bare jeg måtte si noe.

«Neste uke kommer sommeren tilbake«, kan VG melde om i dag. Ikke nok med det; hvis værmeldingen faktisk skulle slå til og sommeren faktisk KOMMER tilbake, skal føflekk-på-leppa-og-glimt-i-øyet-værdame Isabella Martinsen (eller Vær-Isabella, såklart) «kaste klærne».

Øyh! Vent litt nå. Vi tar et lite innblikk i tankegangen til 70% av de som leser overskriften på VG Netts forside, altså «SOMMEREN GJØR COMEBACK (Vær-Isabella: – Hvis varselet stemmer kaster jeg klærne.)

Sånn noenlunde, i alle fall. Men hva er egentlig den perfekte VG-overskriften?

Vel, Tone Damli Aaberge er jo populær (12. mest brukte søkestreng i Kvasir i uke 22, f.eks.). Tone Damli Aaberge er sammen med Aksel Hennie, derfor er det helt legitimt å kalle henne «Aksel-Tone«. Hun er også artist, så vi kan se for oss at hun skal ha utekonsert, f.eks. på taket av Sundt-bygget i Bergen. I Bergen regner det ofte. Tone Damli Aaberge blir spurt om hva hun gjør dersom det regner under konserten, og svarer «Nei, då gjer eg meg ferdig, før eg drege heim på hotellet og kler av meg dei blaute kleda og legg meg i badekaret«. Hva ville da blitt VGs overskrift til en sånn sak?

Joda.

AKSEL-TONE: – STRIPPER HVIS DET REGNER.

Lomheim light 2

Jadda, disse tautriske runene ble litt kjedelige i lengden (egentlig mest tidkrevende, men men…). Derfor har man satt i gang et annet prosjekt. Det forrige innlegget gir faktisk mening om du skjønner hva det går ut på. Og det er det jo ingen som gjør.

Q: Hvorfor gidder du?
A: Fordi.
Q: Fordi er ikke noe svar
A: Ædda bædda, så!

Ble du noe klokere?

REGROUP:

[My friend – both names]:

UBYEDOCMSIXMATPJIBPFPKMC

Hah! Tygg på DEN, suckers!

siste beskjed

Hurry up with that tip-of-the-middle-finger, will ya!?

til_wenche_eller_?_



mi, re, do :|