Category Archives: Hverdagsfakta

HVERDAGSFAKTA: Kaffe

Kaffe, nytelsesmiddel fremstilt fra frø av kaffetreet, Coffea arabica, eviggrønt tre i maurefamilien, viltvoksende i Afrika. Bladene er motsatte, tykke og blanke som laurbærblad; blomstene er hvite og velluktende, de blomstrer bare én dag. Frukten er egentlig en steinfrukt som minner om et kirsebær. – Store Norske Leksikon

Det sies at om du legger alle blodårene i kroppen etter hverandre vil de gå 2-2,5 ganger rundt jorda, og at om du kjevler ut dine egne lunger vil de dekke et areal tilsvarende to fotballbaner. Om du tar alle kaffebønnene som høstes i Brasil i løpet av et år og legger dem på rad og rekke etter hverandre, kommer du til å dø ensom.

Enkelte forskere mener at kaffe alltid har eksistert. Alltid. Det er i alle fall plausibelt å anta at kaffe oppsto før mennesket, da alle skriftlige kilder vi kjenner til nevner kaffe. De tidligste sumeriske tekstene vi kjenner vil nevner kaffebønner som alt fra valuta til «det som utsetter søvn». Da sumerisk har fått påvist store forskjeller mellom forskjellige dialekter, er det mange som hevder at kaffebønnene som nevnes egentlig betyr kjødelig omgang. At sex både utsetter søvn og er brukt som betalingsmiddel gir tilhengere av denne teorien vann på mølla. Denne forvekslingen mellom kaffe og sex skal ha vært kimen til slagordet «Fucking good coffee», som historieinteresserte Howard Schultz ville bruke som slagord for Starbucks. Schultz endret mening etter å ha gått i seg selv (ironisk nok etter å ha fått beskjeden «wake up and smell the coffee, Howie!» av et kvinnelig styremedlem, etterfulgt av et klaps i ansiktet).

Den italienske historikeren Bruno Fellati presenterte i 2007 sin banebrytende teori om at kaffe faktisk er opphavet til menneskeheten, på et symposium i Wien. Etter en lang generaldebatt rundt den gamle «høna og egget»-problematikken, endte man opp med å latterliggjøre Fellati som teori. I løpet av generaldebatten hadde imidlertid to konkurrerende religioner allerede rukket å oppstå i salen.

Få vet at kaffe også har en sort historie. Kaffedyrkingen har ofte vært senter for slavedrift, og har gjort bakmenn søkkrike i mange hundre år. Blant annet i Etiopia var kaffebøndene så ille tilredt at Etiopisk Harrare-kaffe på verdensbasis ble kjent som «blood coffee», eller blodkaffe. Historien om en av de etiopiske kaffebøndene er blitt filmatisert, med noen andre enn Leonardi DiCaprio i hovedrollen. Den mørke forhistorien ser vi fremdeles spor av i dagens samfunn. Slavemogulen Herman Friele jobbet seg for eksempel opp til å bli ordfører i Bergen, mens en av verdens mest populære kaffetraktere fremdeles deler navn med arbeidslederne på kaffeplantasjene i Sør-Amerika.

På dagig basis omsettes det på verdensbasis kaffe for nesten to store kofferter fulle av penger. Mesteparten av kaffen omsettes mellom gigantiske selskaper og søkkrike bakmenn. Den gjengse lille kaffebonden mister derfor mye av sitt levegrunnlag på grunn av den topptunge bransjen. Den utflytta nederlenderen Max Havelaar fant opp uttrykket fair trade på bakgrunn av dette, slik at bønder med mindre avlinger og dårligere kvalitet skulle ha sjansen til å leve av avlingene sine. Havelaar er senere blitt nærmest en profet i hippie- og hipsterkretser.  Mange er imidlertid ikke klar over at Havelaar selv lever som en fyrste på Sumatra, i en spesialbygd villa til omtrent 35 millioner dollar, med utsikt over kaffeplantasjene der.

Den kjemiske formelen for koffein er C8H10N4O2. Dette blir av hele verden regnet som verdens beste oppfinnelse noensinne i hele universest.

HVERDAGSFAKTA: Hygiene

Hygiene brukes i dagligtale om det som er rent, friskt og sunnhetsfremmende, i motsetning til det som er usunt og sykdomsfremkallende. I tradisjonell medisinsk språkbruk er hygiene benyttet som et samlebegrep på helsefremmende arbeid og forebyggende medisin, spesielt med vekt på tiltak fra det offentliges side som skal sikre folkehelsen. I universitetsundervisningen av medisinstudenter er begrepet hygiene erstattet med forebyggende medisin. – Store Norske Leksikon

Reglene for hva som kan kalles god og dårlig hygiene ble utformet og banket gjennom på et kirkemøte i den franske byen Hygiénne i 1547. I et verdensbilde som var mer og mer utflytende som et resultat av de 95 tesene Martin Luther spikret fast til kirkedøra i Wittenberg i 1517, så pave Paul III viktigheten av klart definerte retningslinjer for de fleste av livets felter. Hans dekret om bruken av De Hellige Skrifter fra 1546 var en umiddelbar suksess i økumeniske kretser, og hevdes i ettertid å være hans største prestasjon hvis en legger rent hylleliv til grunne. En annen bestselger var debuten Sublimus Dei fra 1537, som fordømmet bruken av indianere som slaver og talte for å heller omvende dem til den katolske tro. Og selv om to kokebøker, en avhandling om barneoppdragelse og selvbiografien Vita Luna! ble lunkent mottatt, virket Paul å være ved godt mot da han satte sine beste menn til å utforme retningslinjer for personlig renslighet.

Beklageligvis for paven fikk Sollicitudo Rei Tergeo Homeo Socialis Diatriba (på norsk En arbitrær diskusjon rundt fremgangsmåter for menneskelig renhets fremme) en i overkant lunken velkomst både av anmeldere og folket generelt. I et intervju med BC (BBCs forløper) kalte nykronede kong Edward VI retningslinjene for «virkelighetsfjernt overformynderi», og et hissig leserinnlegg i Aposten under anonym signatur omtalte både paven og retningslinjene hans i et ordelag som best oversettes til «helsikes møkk».

Forskere er derimot samstemte når de snakker om viktigheten ringvirkningene av Paul IIIs arbeid har hatt for menneskeheten. Retningslinjene var en blanding av alt fra gamle kjerringråd til ekspertuttalelser fra kirkens fremste vitenskapsmenn, og mange av dem var riktignok fullstendig ubrukelige. Griseblod har for eksempel aldri hjulpet mot urinveisinfeksjon, man kan ikke ta knekken på syfilis med jevnlig isbading, og ingen har noensinne blitt kvitt hemoroider ved hjelp av duebrenning. Mange av tipsene virket imidlertid over all forventning, og mange katolske entreprenører så sitt snitt til å spe på inntekten med å starte legepraksis. Generelt opplevde legevirket en voldsom oppsving i disse tider, og siden de pavelige retningslinjene riktignok inneholdt spor av hjelpsomhet var det katolikker som opplevde størst suksess innen medisin. Protestantene måtte se seg nødt til å gi opp legedrømmen og heller gå tilbake til sine gamle, mindre glamorøse jobber. Mange tror det er her ordtaket «skomaker, bli ved din lest» stammer fra.

Den største kontroversen rundt Sollicitudo… dreide seg om bakterien Yersinia pestis, som vi i dag kjenner som Svartedauden. Denne bakterien skulle iflg. paven være svært sensitiv til pollen fra boreale treslag som gran og furu. Sjømenn som reiste i utenriksfart pleide på denne tiden å innta gin når de kom i land (frem til renhetsloven av 1654 tredde i kraft var granbar en viktig ingrediens i gin), for å være sikker på å være pestfri. Mot slutten av 1340-tallet var imidlertid samtlige skjenkesteder på Bryggen i Bjørgvin stengt grunnet streik som følge av lønnsforhandlinger, så ingen gin ble hverken servert eller inntatt. Mange tolket publiseringen av Sollicitudo… som kritikk av den norske bartenderstanden, og at paven i klar tale gav dem skylden for utbruddet av Svartedauden her til lands. Dette falt selvfølgelig ikke i veldig god jord hos skjenkerelaterte fagforeninger, og i de fleste nordiske land (med unntak av Finland) ble katolikker nektet servering i flere hundre år. Ikke før i 1824 ble skjenkenekten opphevet, da daværende pave Leo XII sendte ut et dekret med en full benådning og uforbeholden unnskyldning til de streikende bartenderne og deres etterlatte.

Leo XII var som de fleste vet ikke fremmed for sykdommer; ved sin død i 1829 var han diagnosert med lungebetennelse, kolera, podagra, og ironisk nok en svak form for nettopp byllepest. Han ble kanonisert i 1911, etter at det ble kjent at han i et brev til en elskerinne brukte ordet anachronismus (norsk. anakronisme), hele 104 år før han selv fant opp ordet i det samme brevet. Han er i dag skytshelgen for venstrehendte.

HVERDAGSFAKTA: Kompetanse

Kompetanse, evne eller kvalifikasjoner, f.eks. til å uttale seg, inneha
en stilling
eller treffe en beslutning. – Store Norske Leksikon

Kompetanse ble oppfunnet i 1436 av Ezekiel Flunk, som etterhvert så seg lei av å til stadighet bli valgt sist til den årlige ridderturneringen. Før kompetansens inntog gikk slike valg i stor grad ut på ren fysisk robusthet, noe den halte og korvokste Ezekiel ikke dro særlig stor fordel av. Tidlige former for kompetanse var i all hovedsak fysiske hjelpemidler. Disse ble videreutviklet fra Ezekiels originale kompetanse – en innretning best beskrevet som en krysning av en krakk og tre krykker.

Kompetansebegrepet er i moderne tid blitt svært utvidet, og er i dag mye mer abstrakt enn i middelalderen. Dessverre finnes mørke motkrefter til abstrahering av kompetanse som verdi. Dette har blant annet resultert i at bruk av kompetanse er forbudt i staten Massachusetts. Strafferammen er bøter, og i alvorlige tilfeller uvøren testikkel-omgang med dertil svært lite egnede redskaper. I Alabama forbyr man offentlig kompetansebruk etter klokka fire, mens Texas har pr. vedtak omdefinert «kompetanseheving» til et skjellsord (som i seg selv er straffbart å bruke på offentlig sted mellom faste og Olsok).

Kompetansepersoner er siden kompetansens opphav blitt både feiret og uglesett i samfunnet. Gunnbjørn Skjalgsson blir i den pubertale Edda omtalt som særs kompetent innen skaldefaget, men ble lite hyllet i sin samtid. Etter å ha blitt latterliggjort i kommentarfeltet til ildvarder i nabolaget gikk produksjonen hans drastisk ned, og han døde fattig og alkoholisert i en griserelatert ulykke bare 27 år gammel. Produksjonen hans er blitt gjenoppdaget i senere tid, og TV2 planlegger i skrivende stund en programserie der artister ingen har snakket om på en stund tolker Skjalgssons kvad og viser mens de snakker ut om hva som feiler dem. Sendestart er estimert til våren når helvete fryser.

Karl Ove Knausgård slipper til høsten bind 17 av sin romanserie Min kompetanse. Etter en litt treg start for de første 19, har de 24 siste bindene solgt i opptil flere eksemplarer. Det er verdt å merke seg at ingen av de drøyt 30 bindene er anmeldt. Skisser på Fredrik Wandrups jobb-PC tyder på at han var halvferdig med anmeldelsen av første bind da han på tragisk vis omkom etter å ha løpt på sin egen brødkniv 14 ganger etter hverandre. «Puling og rullings», sier en innesluttet Knausgård i sitt siste intervju noensinne i år.

Norsk råd for kompetanseheving ble nedlagt i 1997. Siv Jensen kalte avgjørelsen «sjokkerende». Etter press fra kompetent internasjonalt hold ble rådets arbeid gjenoppstartet i 2012. Siv Jensen kalte avgjørelsen «sjokkerende». Siv Jensen var forøvrig deltaker i første og siste sesong av TV2s storsatsing Skal vi kompetanse, men ble stemt ut før sendestart. Jensen uttalte til Her & Nå at hun var sjokkert, og 6 seere var i harnisk etter avgjørelsen. På premierefesten valgte Christian Tybring-Gjedde å legge skylden på Hadia Tajik, mens Per Sandberg la til at veistandarden i programmet var under enhver kritikk.

Kompetanse blir regnet som fjerde vanligste dødsårsak i nord-Norge, bak trekken, havet og eutanasi. TV2 følger hakk ihjel på 5. plass.