Det positive negative

Jeg er ikke veldig stolt, altså. Dette er ikke noe jeg gjenforteller høyt inni meg for å smake på den gryende følelsen av falsk stolthet prikke oppover i ryggraden, som et fabrikkert motstykke til de gangene man faktisk HAR utrettet noe bra. Eller viktig.

Eller rett og slett bare stått på prinsippene sine. Du skjønner…

Her om dagen hadde jeg en samtale gjennom chat-funksjonen på Facebook. Nokså uskyldig. Praten gikk løst om fast og omvendt, tonen var høflig og spøkefull. Alt var normalt. Hvis jeg på død og liv må sette fingeren på noe som gikk galt, var det vel mot slutten det skjedde.

Høflig som jeg er sa jeg noe om at «dette var hyggelig, vi må snakkes igjen snart» (eller noe tilsvarende), hvorpå motparten svarte noe i retning av «i lige måde du :)». Etter å ha brukt to sekunder på å lese replikken, og ytterligere tre på å resonnere meg frem til hva jeg burde svare, satt jeg igjen med følgende:

«Her passer det seg jo med en smiley»

«Her passer det seg jo med en smiley»? En smiley!? Dette faenskapet som jeg har prøvd å unngå siden det først oppstod? Denne verkebyllen som utgjør det ypperste lavmål innen skriftspråket slik jeg, og dere også, kjenner det?

Heter det «ypperste lavmål», forresten? Blir ikke det litt omvendt? «Dårligste lavmål»? «Laveste»? Faen, da. «Kongen av/VM i lavmål»? Næss… Jo, vent nå.

Denne verkebyllen som utgjør det ene eksteme ytterpunktet i norsk skriftspråk, hvor korrekt bruk av semikolon er det andre?

FAEN! Jaja, stryk hele digresjonen. Vi går for «ypperste lavmål» likevel. Kommer sikkert ikke på noe bedre, uansett.

Vel, poenget er at jeg nå har bestemt at noen ta ansvar og gå. Eller dø.

«Det absolutte lavmål»! «Det definitive lavmål»! Var jo mye å ta av her, gitt. Hvorfor i alle vidåpne helveter kommer jeg aldri på noe slikt før ti-tolv minutter ETTER at jeg trenger det? «Lowest of the lowtargets». Nei, den siste var litt på kanten. Det absolutte lavmål får gå.

Som sagt; noen må dø. Mer info følger.

Reklame

Fremtidsvisjon 2.0

For omtrent et år siden utredet jeg muligheten for at kosmetikknæringen kunne lære av sportsfiskerne, og at ønsket mitt for 2010 således var hårvoks basert på catch and release-prinsippet fra sportsfiskingen. Omtrent et år etterpå kan en jo bare proklamere med fynd og prakt at så ikke har skjedd. Putetrekkene er like skitne, håret ser like røtent ut dagen etter (før dusjen, altså), og egentlig er ikke noe som helst blitt noe som helst bedre i det hele tatt.

Strengt tatt, som en liten digresjon, kan jeg egentlig si at tidligere nevnte noe som helst faktisk er blitt litt verre, rett og slett fordi det på skrivende tidspunkt er mye mer hår som skal behandles enn for det omtrente året siden som ble skissert i første avsnitt. Nuvel. Videre.

We’re sorry, Trond, we’re afraid we can’t do that

Fremtidsvisjoner er i det hele tatt vanskelige greier. Bare spør Stanley Kubrick og Arthur C. Clarke, som i 1968 gjorde et genialt forsøk på å skildre verden i 2001. Man syns i alle fall at det var genialt på den tiden. Genialt kan det jo forsåvidt være den dag i dag, men 2001: A Space Odyssey er nok rimelig langt fra sannheten slik sannheten fremstod for 9 år siden. I mitt forsøk på å skildre en litt nærmere fremtid (altså epistelen om hårvoks) prøvde jeg å tone ned forventningene en smule, men ville likevel se markante fremskritt til det bedre. Når forventningene ikke blir innfridd, hva skal man gjøre? Senke dem? Gi blanke? Eller fortsette ufortrødent med neste forventning? Folkens ville nok svart forskjellige ting på et slikt spørsmål. Jeg velger å senke forventningene litt.

Hjemme hos mor i Tomrefjord fant jeg en pakke pålegg i kjøleskapet her om dagen. Det var skivet ost fra Kavli, og jeg ble henrykt av glede. Ikke fordi skivet ost er himmelsprettende genialt i seg selv, men fordi osten inneholdt (hold dere fast) sprøstekt bacon!

Liten digresjon igjen: Bacon er godt. Bacon er dritbra. Bacon er sågar én av de fire grunnpillarene i ethvert anstendig kosthold. De tre resterende er majones, Tine vaniljesaus og TORO Bretagne kyllingsaus. Det foregår diskusjoner og utredninger på sentralt nivå vedrørende hvorvidt Stabburets hamburgerdressing og smeltet ost skal innlemmes i pillarsystemet, men ingen beslutning er fattet ennå. Sånn, tilbake til sakens kjerne.

Bra pluss bra equals…?

Det er opplest og vedtatt at bacon formerlig SKRIKER brahet. Ost er strengt tatt bare en varmebehandling unna å være smeltet ost, og for alt vi vet kan temperatur være en veldig relativ sak. Quod erat demonstrandum; ost er også bra. En synes da å ha landet på en tese om at ost og bacon sammen ikke kan bli dårlig. Ikke sant?

Neida; Kavli har faktisk greid det mesterstykket det er å ta ost/bacon-komboen, og oppnå et resultat som smaker rævkjørt sagmugg. Osten er tørr, smakløs og generelt dårlig, og det «sprøstekte» baconet har en konsistens som minner mest om et Norgesplaster. Fy, Kavli. Dette er IKKE brahet. Dere kunne i det minste PRØVD å bruke sprøtt bacon. Eller skikkelig ost. Jarlsberg, for eksempel. Men Jarlsberg er jo registrert merkevare, produsert og beskyttet av Tine. Kan vi da bare ta rennefart og drite i Jarlsberg med bacon? Nei. Vi driter heller i Kavli.

Tine, hør mitt ønske for 2010: Skivet Jarlsberg med sprøstekt bacon.

…og til dere i Norgesgruppen, Reitan-gruppen og andre handelslag der ute: Ideelt selges bacon-Jarlsberg pakkevis, men det bør også oppfordres til å lage en trepakning. Og alle som kjøper trepakningen bør få med ei pakke majones på kjøpet.

Big Paradise Island©®℗

Dagens episode: Tilla snakker dritt om Johanne til Sara. Tilla mener Johanne sitt nære forhold til Teodor ikke er sunt, og at det aldri ville kunne gått bra hvis ikke Johanne allerede var huspartner med Bamse. Sara forteller alt videre til Johanne, som knapt nok tror det hun hører. Isfronten mellom de to alliansemedlemmene Tilla og Johanne er tydelig. Samtidig er homo-Benny sint på Johanne på grunn av en lapp som ble sendt til Teodor, som Teodor igjen videreformidlet til Mikke og Stakje. Homo-Benny truer med å stemme Teodor ut ved neste kommunestyre. Og under Kjempemesterbartenderutfordringsduellen blir det dramatikk da Johanne konfronterer homo-Benny med utsagnene hans, og Teodor må stå til ansvar for Tillas beskyldninger.

SCENE 1 (hvor Tilla og Sara drikker tequila og snakker lett om dagens utfordring)

Tilla: Dritgod tequila, ass. Huff, jeg gruer meg til Energi-stuntet. Gjør du?
Sara: Ja, det kan bli ekkelt. Husker hvordan det var forrige gang, da Stakje måtte spise den der Dronning Maud-puddingen med salt. Ekkelt, ass!
Tilla: Ja. Men du? Har du hørt hva som skjedde i går? Han der Teodor, vettu! I går stod han og SNAKKET med Vilde. Vilde! Jeg mener… Hun HAR jo allerede en huspartner! Og da bør hun ikke snakke med andre konkurrenter – særlig ikke Teodor. Jeg kjenner leppemuskulaturen min knytte seg bare jeg snakker om han, ass!
Sara: Skjedde det noe mer, da? Bortsett fra at de snakka? Dæven, god tequila, ass.
Tilla: Ja! Jeg mener, de SATT og snakket! Altså, liksom, eier de ikke skam? Tenk å sitte der på den måten, liksom? Nei, nå har jeg som kvinne bestemt at hun skal få lov å forlate alliansen!

(kryssklipp til samtale mellom Sara og Johanne – mens de drikker Baileys)

Sara: Du, har du fått med deg hva Till… DÆVEN, god Baileys! Har du fått med deg hva Tilla har sagt om deg og Teodor?
Johanne: Nei, hva sier hun da? Hun kan forresten si akkurat det hun vil, Teodor er bare en god venn. Jeg må da vel faen få lov å snakke med han, da? Herregud-i-helvete, så god Baileys, forresten – at det går an, ass! Men hva sa hun da?
Sara: At ting hadde gått til helvete med alt hvis ikke du hadde huspartner fra før. Da hadde Teodor sikkert ødelagt alliansen.
Johanne: Fy faen, ass! Hvorfor blander Tilla Bamse opp i dette, da? Selv om jeg og Bamse er huspartnere har jeg vel faen lov å snakke med andre, liksom? Faen!
Sara: Vet ikke jeg, ass.
Johanne: Satan i røde helvetes-mannskit og faen, ass. God Baileys.

SCENE 2 (hvor Energi-stuntet arrangeres, og programleder Neck (hiphop-artist og fotomodell) forklarer utfordringen)

Neck: Velkommen til dagens ENERGI-STUNT!! Og dagens energibombe er ELENA! STOR APPLAUS! Hands together, like!
(laber applaus)
Elena: Takh.
Neck: Poenget med dagens energistunt er altså at laget skal få sjansen til å få mer stønad. For at laget skal få mer stønad, må Elena bestå Energi-stuntet. Og Elena, dette burde være piece of cake for you!
Elena: Pijs off kaykh, da.
Neck: Du har jo bakgrunn fra idrettsbanen. OL-deltaker i -88 for Sovjetunionen. Olympics, like! Så var det kulestøt og diskos du konkurrerte i, Elena?
Elena: Da.
Neck: Akkurat, akkurat. Vel, du har fremdeles musklene inne, ser jeg. OK, dagens stunt består av å spise det som ligger på fatet foran deg. Til alle dere der hjemme; dette er en blanding av blant annet rømme, kefir, hjortesalt og mel. Da setter vi i gang. Elena, du har fått på deg bindet for øynene? You blind yet, like?
Elena: Da. Blain, da.
(Elena spiser det som ligger på fatet, og reagerer voldsomt)
Elena: Fifan, da. Vad detta vara? Smake drijt, da? Din mor ass. Fifan, da. Vara drijt.
Neck: Haha! Haha! Haha! I’m, like, killing me! Vel, Elena, du har nettopp sikret laget ditt MER STØNAD! APPLAUS!! GREAT STUFF, LIKE!!

SCENE 3 (hvor Sara og Vilde drikker vin og snakker fortrolig sammen i det homo-Benny kommer inn)

Benny: Satan, satan. Få noe vin. Han der Teodor er død, ass. Jeg dreper ham! Hvis han tror at han kan komme her og snakke med Johanne helt uten videre dreper jeg ham, ass! Fy fader i helvete! FÅ VIN!
Sara: Her. Dritbra vin, ass.
Vilde: Dritbra. Kongevin. God til kreps. Folk burde passe seg for han der Teodor, ass.
Sara: Passe seg? Hva er det du snakker om?
Vilde: Jaja, nå har jeg i alle fall sagt det.
Benny: Satan i helvete, han skal dø, ass! Johanne bør vite at hun ikke skal snakke med Teodor. Han er jo ikke norsk, engang! Faen ass.
Sara: Det er sant. FAEN, så god vin. Du Benny, Mikke og Stakje ville snakke med deg, forresten. De er i treningsstudioet og drikker gin.
(Benny går ut mens han banner, ringer etter full kasko og drikker vin)
Vilde: Faen, god vin ass. Prøv å drikke den til kreps, Sara!

SCENE 4 (hvor Teodor og Johanne snakker om livet over en konjakk)

Johanne: Haha, Tilla kan bare snakke så mye hun faen vil. Syns det er trivelig å snakke med deg, jeg. Faen, ass. XO?
Teodor: VSOP. Dritbra. Det fikk meg til å tenke på noe; i går tenkte jeg på noe dritmorsomt som skjedde fordi at noen sa noe som var dritmorsomt og så viste det seg at det bare var tull fordi at broren hans egentlig hadde cøliaki. Hahaaaaa, liksom. Lite lamt, da. Konjakk, ass. Dritbra.
Johanne: Herregud, du har faen SÅÅ god fantasi, ass.
Teodor: Neeh. Bare sånn av og til.
Johanne: Nei serjøst, ass! Faen du er dritgod. Liker å snakke med deg, fordi du har faen så god fantasi. Ler meg ijæl ass.
Teodor: Haha, hørte du om han der fyren da? Som ikke likte konjakk? Hahaa! Herregud, Silje ass. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Tenker altfor mye. Blir helt sånn «mææh» liksom, helt «babing» liksom. Ødelegger meg. Faen, skal slutte med alt nå. Må bare tenke på noe annet. Tror jeg ser hvor lenge jeg greier meg uten å spise. 1. november skal være mulig.
Johanne: Hahahaa, episk. Du er sååå faens god med fantasi, ass. Du er ikke rektig i hodet.

SCENE 5 (hvor Homo-Benny ankommer treningsstudioet, hvor Mikke og Stakje er godt nedi ginflaske nummer to)

Mikke: GIN! Godt til kreps. Bli med å spille PES nå.
Benny: Faen ass, skal drepe Teodor. Han snakker med Johanne.
Mikke: Nei, gi deg da! Snakker han med Johanne?
Benny: Ja! De satt, også! Få gin.
Stakje: Stakje.
Mikke: Enig. Hvis de satt er det jo helt absurd, liksom. Blir som å spise hummer uten gin eller vin eller vodka eller Baileys eller konjakk eller whisky eller øl eller sjampis eller bacardi-å-cola eller fiskar eller mer vin eller sprit eller vin igjen.
Benny: Ja faen ass. Han der Teodor er død. Skal slå han ijæl. Er det speil her?
(Homo-Benny ser seg i speilet)
Benny: Blir lett å få napp i kveld. Må ha full kasko.
Stakje: Stakje!!
Mikke: Bli med på PES nå da.

SCENE 6 (hvor deltakerne har alene-tid med kameraet – også kjent som «skrifte»)

Benny: Jeg ble liksom bare så forbanna når jeg fant ut at Teodor og Johanne snakket sammen. Teodor skal dø, ass! Fyffaan, ass! Slå han ijæl! Er det speil her? (ser i kameraet) Fin nå, eller? Faen, må ha kasko nå. Får napp i kveld. Lett.
***
Elena: Den der Energi-stunt smaka drijt, da? Asså fifan. Spisa, og jeg berre «Vad dette vara» lyksom på den. Smaka drijt, ass. Fifan, da. Fifan på din mor. Da.
***
Tilla: Altså, Teodor er farlig. På neste kommunestyremøte skal han få seg ei skrape, altså. Faen, nå knytter leppemusklene mine seg igjen. Bare på grunn av Teodor, vettu. Faen, ass.
***
Mikke: Jæddææ… PES er bra. Og gin. Gjerne med kreps til. Typisk homo-Benny å bli sint. Hvorfor ble han sint igjen? (pause) På grunn av Teodor? Jæddææ…
***
Johanne: Jeg skjønner bare ikke hva folk har imot Teodor. Han har jo så god fantasti! Og så sier Tilla til Sara og Sara til meg at Tilla mener at jeg er heldig at jeg er huspartner med Bamse? Du kan si mye rart om Teodor, ass, men han ville ikke ødelagt husalliansen sånn. Det hadde han ikke, ass! Han har for god fantasi. Ingen skal si at han ødelegger husallianser. Faen, ass. Satan-på-sjøen-med-helvete-og-faens-satan.
***
Stakje: Hmm… Stakje.
***
Bamse: (zzzzzzz)
***
Vilde: Har ikke tid. Må stikke. Må få tak i kreps til vinen. Pass deg for han der Teodor. Nå har jeg sagt det.
***
Teodor: Og så kom han liksom ombord, og så var det en øy som ingen hadde sett før! Og der bodde det folk med rare navn og rare dyr og rare planter og slikt. Og mange kodespråk. Haha. Lite bra, da. Men Silje, ass. Faen, blir helt ødelagt.

SCENE 7 (samtlige deltakere har frikveld på Dølasjøboden, og konverserer over drikke etter eget valg)

Benny: Dæven, god øl. Og jeg må bare få sagt det; jeg HATER én av dere. Men jeg sier ikke hvem.
Tilla: Jeg kan faen meg gjette, liksom. Det er NOEN som driver og ødelegger allianser her.
Johanne: Hvem? Skjønner ikke faen hvem dere snakker om. Men Portvinen var god, ass. Jævla god. Hvem er det som ødelegger allianser?
Sara: Ikke se på meg. Jeg vet ikke.
Stakje: Stakje?
Mikke: Sikkert Teodor. Homo-Benny har vært helt i trynet på Teodor siden i går.
Teodor: Hæ? Hva har jeg gjort, da?
Benny: HÆ!? Jeg har ikke sagt noe om noen, jeg. Tulla jo bare, da. Faen, ass. Hvor er speilet?
Bamse: (zzzzzz)
Johanne: Jeg trodde homo-Benny var forbanna på Teodor, jeg også. Det sa i alle fall Sara.
Sara: Hæ?
Tilla: Jeg har i alle fall ikke sagt noe om noen. Helt sant, asså. FAEN, nå knytter leppemusklene mine seg igjen. Sikkert på grunn av Teod… På grunn av vinden.
Teodor: På grunn av meg?
Tilla: Nei. Vinden, sa jeg jo.
Teodor: Nei, du sa…
Tilla: Nå gir du faen, eller får du deg ei stripe! Nå har jeg som deltaker bestemt at du skal få lov å pelle deg vekk.
Stakje: Hmm… Stakje!
Benny: Odin! Selger du kasko her?
Sara: Herregud, jeg har ikke tid til å sitte her, jeg må jobbe. Forresten, har noen sett Vilde?
Mikke: Vilde er ute og fisker kreps.
Johanne: Åååh. Kreps. Det hadde vært godt.
Bamse: (zzzzzz)
Elena: Kreps, den smaka bra. Betre enn den energi-stunt, da? Fifan, smakte ikke. Fifan på din mor, da.
Teodor: Vel, jeg går og legger meg. Må være opplagt, kanskje Silje har tid til å tenke på meg i morgen. God natt!
Mikke: Jæddææ…
Benny: Natta kompis! Faen god mann, du!
Sara: God natt, ja.
Johanne: GOD NATT, TEODOOOOR!!
(Teodor forlater lokalet. Odin, bartenderen og kaskoforhandleren, kommer med kasko-skjema til homo-Benny)
Tilla: Hørte dere hva han sa om meg, eller? Fy faen, han der Teodor skal stemmes ut på kommunestyre i morgen.
Stakje: Stakje!?
Tilla: Han kalte meg jo ei dårlig mor!
Sara: Gjorde han det?
Stakje: Stakje og stakje, fru Blom.
Johanne: Skjerp deg, Tilla! Nå er du bare teit i buksa, ass!
Benny: Fy faen for en idiot. Skal drepe han. Hater han, ass. KASKO! Hvor er speilet?

HVEM BLIR STEMT HJEM VED NESTE KOMMUNESTYRE? ER DET TEODOR, SOM LATER TIL Å HA FÅTT MANGE UVENNER? ER DET JOHANNE, SOM BLIR SETT PÅ SOM EN DÅRLIG HUSPARTNER? ER DET HOMO-BENNY, SOM IKKE VIL INNSE AT HAN ER HOMOFIL? VILDE, SOM ER LEI SEG OG (UTEN AT DET HAR BLITT FILMET) NEKTER Å HILSE PÅ TEODOR? ELLER ER DET TILLA, HVIS STERKE MENINGER KAN VELTE KANDIDATURET HENNES?

FØLG MED ETTER REKLAMEPAUSEN!

Åååyh…

Ikke spør hvordan jeg ramlet over denne saken, men likevel: Hotell Cæsar-stjernen Tarjei Westby skal flytte inn i kollektiv.

Dette føyer seg godt inn i rekken av beskrivelser av folk som er over gjennomsnittet rennomert. «Kjendis-Svein», «Idol-stjernen», (den helt jævlig fantastisk grusomme) «kjendis-investoren», «Moldejazz-legenden» (dette noe overdrevne økenavnet har Romsdals Budstikke gitt til Angry Hartley, for dere som er lokalkjent)… Listen er lang over kjendisstjerner og stjernelegender rundt om i verden.

TV-folkens får jo gjerne kallenavn som henspeiler på programmet de har vært med i. «Idol-Tone». «Jakten-Bernt-Rolf». «Charter-Svein». Dette er OGSÅ en lang liste. Hva kalte vi deltakerne i TV2-satsingen Stjerner i sikte for mange herrens år siden? «Stjerner»-stjerner?

Men Tarjei Westby, altså. «Stjerne»? Hva er egentlig hierarkiet for disse betegnelsene? Er stjerne bedre enn kjendis? Drew Carey blir beskrevet som TV-stjerne, mens Tarjei Westby blir omtalt som Cæsar-stjerne. Er Westby høyere på rangstigen enn Drew Carey? Det blir jo uansett en helvetes oppgave å kategorisere alle stjernene, kjendisene, legendene og whatnot – disse begrepene har det for lengst gått inflasjon i, og språkinteresserte får blod på tann/irriterer vettet av seg.

Jeg tror vi omsider har nådd det punktet i den språklige evolusjonen hvor «stjerne» rett og slett betyr «pattedyr».

Lobby-logi

Tidligere ombloggede stortingsrepresentant Hadia Tajik får meg nok en gang til å heve øyebrynet. Hunvar innleder på KiMs konferanse med temaet «Hvordan påvirke politiske prosesser?». Dette var i hennes periode som folkevalgt. Altså; en folkevalgt stortingsrepresentant som mye godt holder kurs i politisk lobbyvirksomhet.

Tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen har meldt seg ut av politikken, og er i dag rådgiver for det private barnehagefirmaet Espira. Han ANKLAGES for å bedrive lobbyisme. Kritikken er sågar nokså krass.

Folkevalgte politikere får lov, men rådgivere i privat sektor får IKKE lov. Hvor er logien?

UPDATE: PR-ekspert Haakon B. Schrøder kommer med et LOURT sitat til VG-Nett: «Omdømmet til Hanssen var godt før han begynte i PR-bransjen, men har nå gått fra vondt til verre (tekstjustert for effekt)» Hmm…

UPDATE 2: LO, Norges største lobby-organisasjon, er gjennom leder Roar Flåthen representert i Arbeiderpartiets sentralstyre. De har altså lov, de også?

Er tafsing egentlig lov, da?

Sigrid Bonde Tusvik sier i et intervju med bladet MANN at «den norske mannen kunne vært litt mer tafsete«. Hun utdyper at hun er glad i å bli tafset på, og er tilhenger av det hun omtaler som «femteklasseflørtinga». Stemmer dette? Er vi, Norges menn, for lite tafsete? Og hvis det stemmer, bør vi gjøre noe med det? Har vi egentlig LOV til å gjøre noe med det?

Tafsing i offentlig rom er nemlig ikke langt unna å bli sidestilt med voldtekt. En mann som klapser ei dame på rompa på et utested vil f.eks. sannsynligvis få en kjapp demonstrasjon i hvordan man kommer seg ut en dør uten å berøre bakken. Vil ei dame som klapser en mann på rompa få samme behandling? Det blir en annen debatt, men en såpass interessant en at vi godt kan bytte litt kurs. Jeg tror nemlig at når det gjelder «seksuell trakassering» er ikke kvinner nødvendigvis de som roper høyest om hjelp, men de er utvilsomt de som får mest støtte.

Jeg har selvfølgelig lite bevis for påstandene mine, men jeg regner med at de fleste som har vært eksponert for sjekkearenaen best kjent som «byen» vet hva jeg snakker om. Det er STOR forskjell på å være dame/jente og mann/gutt i utebildet pr 2010, det har jeg faktisk selv fått erfare. En jentegjeng med snittalder på rundt 20 skulle inn på et utested i Bergen, og hadde i sin midte ei stakkars taus som knapt nok kunne gå. Vakta smilte til dem, og gav jentene beskjed om å ta henne med til baren og gi henne et glass vann. Jeg og Flaskepitlar’n kom like bak, nokså lattermild etter litt intern vitsing. Vi fikk beskjed om å ta en runde rundt lokalet. For ordens skyld; vi hadde ikke rørt alkohol bare tatt oss to-tre tidligere på kvelden (voksne mannfolk tåler såpass). Etter at jeg hadde snakket litt med vakten og forklart situasjonen (og Flaskepitlar’n hadde småjogget en runde) kom vi til slutt inn, men det var jaggu på hengende håret.

Nok en historie, også denne selvopplevd (på samme Bergenstur, faktisk): Flaskepitlar’n et Moi kom i snakk med ei taus på et utesteed, og Flaskepitlar’n reiste seg for å kjøpe en runde. Når han kom tilbake med tre enheter, sa tausa klart og tydelig fra om at hun «ikke finner meg i å bli spandert på, jeg er tross alt selvstendig!». Det var det siste vi så til henne. Altså; dette med å kjøpe en øl/glass vin/coctail til kvinner for å få deres oppmerksomhet er jo et kjent fenomen, men jeg vil tro at dette er litt utryddet blant dagens unge (Generasjon Facebook, altså). «Denne kommer fra mannen ved hjørnebordet» er altså en replikk hvis frekvens er kraftig nedadgående. Hvorfor det? Er det fordi menn er mindre høflige enn før? Er kvinner mindre mottakelige for smiger? Eller er menn livredd for å bli stemplet som overgriper dersom de i det hele tatt prøver seg?

«Seksuell trakassering» er jo blitt en ny folkesport, på samme måte som «overgrep» er den nye folkehobbyen og «kronisk trøtthetssyndrom» den nye folkesykdommen. I alle fall om en skal tro på folkens. Terskelen for å bli stemplet som overgriper er EKSTREMT lav om dagen, og den er bare på nedadgående. Jeg må få lov til å presentere påstanden om at det er kvinnene som tilsynelatende er hardest rammet: Iflg. SSB var 130 personer straffet for «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd» i 2009. 127 av disse var menn. Er det fordi menn er mer tafsete enn kvinner? Eller er det fordi kvinner som blir tafset på får HJELP av dørvakter, mens menn som blir tafset på får en dult i siden, latter og gratulasjoner? Er det lettere for en kvinne å gjennomslag for en anmeldelse av «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd»? JEG tror det.

Og deri ligger nok den mest plausible grunnen for at det ikke er nok tafsing der ute – i alle fall etter Sigrid Bonde Tusviks standarder. Det rare med tafsingen er jo ikke den manglende tafshetsgraden – det rare er hvorfor enkelte får lov til å tafse mer enn andre. Drittsekker, for eksempel. Tafsete karer blir ofte stemplet som drittsekker, det er jo et innlysende faktum. Men hvis du ser på folkens som faktisk tafser uten konsekvenser, ligger de jo farlig nær drittsekk-sjangeren, de også. Altså blir du en drittsekk hvis du tafser, og du må være en drittsekk for å få lov til å tafse. Er det bare jeg som ikke skjønner dette?

Det er jo ingen hemmelighet at det er drittsekkene som stikker av med alle damene. Slik har det vært siden tidenes morgen. Men er den nye trenden at drittsekker skal få lov til å tafse, mens de trivelige fyrene fra møblerte hjem, med gode manerer, god dental og oral hygiene, grei lønning og gode fremtidsutsikter blir kastet ut – og, i ytterste konsekvens, anmeldt – dersom de prøver en liten personlig gest? Om en ser unødvendig nøye på trenden og tenker en anelse fremover; vil planeten vår utelukkende være befolket av drittsekker og deres avkom om noen generasjoner, fordi alle de trivelige folka sitter i fengsel med sedelighetsdommer over seg?

La oss helt til slutt se på tafsingen som etterlyses av Bonde Tusvik. Tafsing kan (og VIL, i de aller fleste tilfeller) oppfattes som seksuell trakassering. Likestillingsloven beskriver rammene for seksuell trakassering som følger:

Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.

Altså… Dersom tafsing skal være godkjent, må den betafsede parten ha gitt samtykke til dette på forhånd. Men det Tusvik sier om at «den norske mannen kunne vært litt mer tafsete» går jo på sjekking, noe som i all hovedsak må sies å være en spontan affære. Dersom en mann møter en dame på et utested og under en samtale legger hånden på skuldra hennes, kan det tolkes på mange måter:

• En gest for å vise interesse
• En invitasjon til å ta flørtinga til det neste nivået
• Seksuell trakassering

Menstruasjonssmerter og barnefødsler be damned; det skal jaggu ikke være lett å være mann.

Kvotering schmotering

Som tidligere rapportert liker Røvær-folkens å ta R-ordet i sin munn. OK, nå generaliserer jeg, men likevel. Jeg gjør gjerne det for å gjøre et poeng ut av ting. Det er mulig at Hadia Tajik gjør det samme. Hun brukte ikke R-ordet, men gikk for «demokratisk problem» i stedet. Hun reagerer på den forbausende lave andelen av folk med innvandrerbakgrunn som har vært involvert i Jens Stoltenbergs to regjeringer. Jaha? Gidder du å utdype? At det nå bare er to personer med innvandrerbakgrunn i regjeringsapparatet, viser at det har tatt altfor lang tid for de politiske partiene å innse at de må rekruttere bredt og få flere med innvandrerbakgrunn inn i lokallagene. Slik det er nå, har man klart å sette seg i en posisjon der man føler at man ikke har nok å ta av. Det er for dårlig, sier Tajik.

Altså, de politiske partiene må rekruttere bredt og få flere med innvandrerbakgrunn inn i lokallagene? Det Norske Arbeiderpartis partisekretær Raymond Johansen sier til VG at man «rett og slett ikke greier å finne folk med innvandrerbakgrunn som kan fylle toppjobbene i politikken». Akhenaton de Leon (leder i organisasjonen mot offentlig diskriminering, eller OMOD. Åyh…) er selvfølgelig HELT uenig med Johansen, og går så langt som å antyde at «kanskje ikke AP-folkens leter godt nok?».

Da er det vel strengt tatt bare en ting å gjøre? Nemlig: innvandrerkvotering. Akkurat som kjønnskvotering. Det kan jo ikke være noe særlig tvil om at det er svaret? Eksempelvis kan en pålegge AP at 5% av alle medlemmer til enhver tid skal ha utenlandsk familiebakgrunn. Akkurat som at statseide selskaper skal ha 50% kvinnelige toppsjefer (igjen, et eksempel). Ikke sant?

NEI!

Jeg evner ikke helt å se verdien i Tajiks argumenter. Det må i så fall være det eviggrønne «representere et utsnitt av folket», som jo er en stor floskel. Folk som jobber i regjeringen, jobber der fordi de er KVALIFISERTE og evner å skjøtte jobben godt. Jeg sier ikke at innvandrere ikke evner å skjøtte jobben like godt som en etnisk nordmann, bare at kvalifikasjoner må gå foran etnisitet i en slik ansettelsesprosess. Hvilket bringer meg over på neste poeng; det at Tajik kaller den lave innvandrerandelen i regjeringen «et demokratisk problem». Si meg, vil du heller ha det slik at folk blir valgt til regjeringspost på grunn av rase, etnisitet og hudfarge, fremfor at de blir valgt på grunn av politisk erfaring og ansettelseshistorikk? Det å ha en regjering (igjen, EKSEMPEL) der 20% av postene skal reserveres for folk med innvandrerbakgrunn, er i mine øyne et betraktelig mye større demokratisk problem enn mangelen på innvandrere i utgangspunktet er. Det kan virke som de eneste som ikke fatter rekkevidden av det demokratiske problemet som oppstår når innvandrere (eller andre samfunnsgrupper, for den del) skal kvoteres inn på denne måten, er de som ønsker å bli kvotert inn. Vi kan ta en annen samfunnsgruppe som eksempel, nemlig kvinner:

Fra 2003 til 2007 studerte Ingrid Guldvik, Vegard Johansen og Janneke van der Ros kvinneandelen i kommunestyrene i Norge, for så å trekke paralleller til kvinneandelen i toppjobbene landet over. Litt resultater:

• andelen mannlige ordførere var hele 77 prosent, mens 41 prosent av varaordførerne var kvinner
• i andre posisjoner som ledere av hovedutvalget i kommunene, var det omtrent 30 prosent kvinner og 70 prosent menn
• bare 37,5 prosent av de folkevalgte lokalt er kvinner.
• den typiske kommunepolitikeren i Norge er en passelig velstående mann på rundt 50 år

En kan altså argumentere for at menn sitter på maktposisjoner langt utover den andelen de utgjør. 41% av varaordførerne i Norge i den gitte perioden var f.eks. kvinner, men det var som regel en mann som tok ordførervervet ved neste korsvei likevel. Jaja. Guldvik kommenterer (og får støtte fra Hurum-ordfører Anne-Hilde Rese):

Det ville sikkert bli ramaskrik hvis man innførte kvotering. Men stortinget innførte en lov for ASA-styrene, og det har ført til endringer. Kvotering er det eneste virkemiddelet vi vet fører til endringer. Det er interessant at politikere vil innføre pålegg på andre organer, men ikke sine egne.

Guldvik prøver altså å si at kvinner er en utsatt samfunnsgruppe som ikke greier å få maktposisjoner ved «naturlig utvelgelse» (oooh…), og at kvotering er veien å gå. Da vil andelen gå opp, og dame-folkens er fornøyd. Er det noen som ser hykleriet i dette? Kvinnesakskvinner er jo forsåvidt kjent med dette; deres Bibel (Likestillingsloven – i dette tilfellet §1, lovens formål) går som følger: Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. HÆ!? Les det én gang til:

Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene OG TAR SÆRLIG SIKTE PÅ Å BEDRE KVINNENS STILLING.

Nå begynner dere å se hykleriet? Så når Guldvik og dame-folkens klager over at kvinner ikke har nok maktposisjoner i samfunnet, og at mangelen på maktposisjoner svekker deres identitet som gruppe, er deres svar et statlig pålegg som skal sikre dem flere maktposisjoner fordi de er kvinner? Er ikke DET litt stusselig, da? Sett med Ottar-øyne må jo egentlig kjønnskvotering være et realt overgrep mot kvinnenes selvfølelse, type «se her, dere har det jo ikke så godt, her er et lovforslag som skal sikre dere 50% av ordførervervene i Norge ved neste kommunevalg. Går det bedre nå? Blåse på? Dikkedikkedikke…«.

HHHNNNRRRGH!

Andelen av kvinner i maktposisjoner og andelen av folk med innvandrerbakgrunn i regjeringen er strengt tatt to sider av samme sak. Det kan være så bekagelig det bare vil, men la oss for Guds skyld ikke trekke opp noe rasisme-kort eller gjøre det til et rødstrømpe-issue. Da er det bedre at det ender opp som en mulighet for litt eksponering av et regjeringsmedlem som satser på stemmesanking blant sine meningsfeller nå i agurktiden, slik at bare stakkarer som meg må irritere seg over det.

Jeg – en rasist?

Forrige helg reiste jeg utenfor Øens grenser for litt god gammel R&R. Det endte med tur til Røvær, overnatting på Røvær Kulturhotell (som absolutt anbefales), og litt trasking rundt omkring i noen av turløypene som kan oppleves på øya. For dem som ikke kjenner Røvær (eller ikke gidder å klikke på linken), kan det opplyses at det er en øy som er LITT mindre enn Utsira, har LITT færre innbyggere enn Utsira, ligger LITT nærmere Haugesund enn Utsira, og har TO biler (såvidt jeg greide å få med meg). Og det er MANGE færre enn Utsira. Mangelen på biltrafikk gjorde egentlig oppholdet mye bedre; den friske sjøluften ble nydelig akkompagnert av bølgeskvulp og måkeskrik, kun sporadisk oppstod det litt ornamentikk i form av en to-takter tøffende over sundet. Deilig. Solbrent ble en også.

Men hovedgrunnen til at jeg tar opp Røvær-oppholdet er at jeg var på en fest, med dertilhørende nachspiel. Der ble det selvfølgelig diskutert opp, ned og i mente – alle vet jo at jo mer alkohol en har innabords, jo smartere og mer velartikulert blir en. I lystig lag går jo gjerne debatten friskt for seg, og jeg endte opp med å ytre meg ufordelaktig om muslimske ekstremister. Det skal legges til at jeg dro religiøse ekstremister under én kam; det være seg muslimske, kristne og jødiske. SÅ, I ETTERTID, fikk jeg en søt liten hilsen fra en festdeltaker (vi kaller hanne Siw Bertil) som mente å huske at jeg hadde snakket stygt om muslimske ekstremister. Hvorpå Siw Bertil kalte meg en rasist.

Jeg mener… What!? For å oppsummere:

Trond: [snakker stygt om kristne ekstremister]
Siw Bertil: Greit
Trond: [snakker stygt om jødiske ekstremister]
Siw Bertil: Greit
Trond: [snakker stygt om muslimske ekstremister]
Siw Bertil: RASIST!

Jeg lurer på to ting: Når jeg blir kalt rasist (noe jeg IKKE er) for å uttrykke meg negativt om en gruppe religiøse ekstremister, hvor er logien? Når ble islam en rase? For det er jo rasehat som ligger til grunn for rasisme-begrepet, er det ikke? Fordi jeg ikke liker handlinger utført av religiøse fanatikere med skjegg, bokstavelige skrifttolkninger og en rævkjørt sans for rettferdighet, er jeg en som hater en rase? Det er vel vel ikke? Jeg syns faktisk SYND på muslimer, PÅ GRUNN AV ekstremistene. Vi kan klage så mye vi vil over trusler fra Mullah Krekar, fornærmelser fra slengemedleppa-Moyheldeen og 9/11, men det kan ikke herske noen tvil om at de som lider mest nød på grunn av muslimske ekstremister er alle muslimer som IKKE er ekstreme. Hvis du er en betrygdet Svisj-profet fra Ytre Innavl som er livredd for at muslimene skal bombe hjembygda di sønder og sammen, prøv å være muslimsk kvinne i ei uke. Tenker du holder kjeft etterpå.

Og den andre tingen; Siw Bertil dro IKKE opp rasisme-kortet da jeg snakket stygt om jødiske ekstremister. Det var liksom helt greit. Er Siw Bertil da nazizt?

Mohammed-leppeslenging og Muhammed-tegneforbud

Hurragutten Mohyeldeen Mohammad, kjent som «han som slenger med leppa», er ute og slenger med leppa igjen. Denne gangen er det døde norske soldater som er tema for utbruddet.

Etter at fire norske soldater omkom som følge av en veibombe i Afghanistan, presterte Mohammad nemlig å skrive ALLAHU AKBAR! Norske terrorister drept i Afghanistan! Alhamdulillah, lovpriset være Allah, dette skal feires! i statusfeltet sitt på Facebook. Hmm… Hva sier så folkens til det?

Joda, det fordømmes. Så klart gjør det det. Det skulle bare mangle. Det er smakløst, og viser null respekt for de omkomne soldatenes etterlatte. However; det morsomme er at de som roper høyest om at «dette må da være ulovlig» og «send ham ut av landet», er akkurat de som ropte høyest da Everybody Draw Muhammed Day ble fordømt. Dere husker den, ikke sant? Den dagen da alle skulle tegne profeten Muhammed for å vise sin støtte til de opprinnelige Mohammed-karikatur-folkens, som ble truet på livet på grunn av tegningene?

JA TIL YTRINGSFRIHET, var parolen den gang. Hva er den nå? NEI TIL YTRINGSFRIHET? Jeg tviler. Er det forskjell på å tegne noe i ytringsfrihetens navn og å si noe i ytringsfrihetens navn? Det er vel strengt tatt ikke det? Er det slik at vi skal ha ytringsfrihet, men at ytringsfriheten betyr at du kan si det du vil, bare du er enig med oss? You can do it your own way / if it’s done just how I say?

Jeg evner ikke å se noe annet enn at utspillet fra Mohammad enten er a) klare symptomer på langt fremskredet evneveikhet eller b) et rop om oppmerksomhet fra en liten rabagast som ikke har fått mediedekning den siste måneden. Eller begge deler. Hans brother in stupidity, Arfhan Bhatti, stiller seg så klart bredbent på Mohammad sin side, mens resten av det OPPEGÅENDE muslimske miljøet i Norge selvfølgelig tar avstand fra uttalelsene. Business as usual, med andre ord.

Kort oppsummert blir alt dette idioti. Når det står idioter på hver side av slagmarken blir det ofte slik.

Skaff deg en mann!

Kjellaug Rasmussen (27) fra Haugesund ville søke om boliglån, hun. Det fikk hun ikke. Om sitatet «skaff deg en mann» er korrekt gjengitt skal jeg ikke si for sikkert, men det var i bunn og grunn beskjeden hun fikk. Hårreisende!

Altså… At dette blir presentert som «diskriminerende» og «kvinnefiendtlig» overrasker meg egentlig ikke, men samtidig får jeg lyst å daske noen i svime med ei våt avis. Først og fremst tausa selv, som riktignok fikk lån andre steder. Å løpe til media for å klage på en bankmann som følger DET JEG VIL TRO er standard prosedyre står det liten respekt av. SÅ media. Det å blåse opp en slik sak ut av alle proporsjoner hører ingensteds hjemme. Dette er en kommentar som (etter all sannsynlighet) ble ytret i en konsultasjon i profesjonell sammenheng, og sannsynligvis med glimt i øyet. Det faktum at to personer lettere får boliglån enn én er jo rimelig logisk, når en bare tenker hardt nok etter. Overskriften «Ba om boliglån- fikk beskjed om å skaffe seg en mann» sender HELT feil signaler om hva som egentlig har hendt.

HELVETE! Skjerp dere. Alle som én. Dette er en HELT vanlig sak i låne-Norge, som forekommer flere ganger daglig. Det er en sak som rett og slett handler om kredittverdighet og likviditet, og om hvor mye penger en bank vil låne vekk til folk basert på inntekten deres. IKKE gjør dette om til noen helvetes fanesak for feministene. Denne himmelropende idiotien bør overlates til de som virkelig kan det!

Som George Gooding skriver det; «Ikke rart at vi har TV-program som Luksusfellen som underholdning – folk aner jo ikke hvordan økonomi fungerer!»

Nå syns jeg forresten jeg hører lyden av taktfast marsjering fra 130-140 røde strømper rett rundt hjørnet her. Snakkes.