Kategoriarkiv: Irritasjonsmomenter

Is baren

Sakset rett fra Is Baren sin Facebook-side:

Is Baren åpnet på Indre Kai i Haugesund 1 mai 2010. Vi har kjempe utvalg av varm mat, kioskvarer og selvfølgelig is i alle varianter; gelato italiano, deilig italiensk is, soft is, kule is, pinne is, slush, milkshake!

Jeg mener… Hvor faen skal en stakkar begynne?

HNNNNGH!

VG-tyn

VG har jo alltid, i beste tabloide ånd, vist forkjærlighet for såkalte «hook-overskrifter» (OK, da – det var et ord jeg kom på i farten); altså en overskrift som skal lure folk til å tro at artikkelen de lurer på om de skal lese faktisk er mer interessant enn det som faktisk er tilfelle. Enkelte ganger er det teit, andre ganger er det dumt. Tredje ganger, derimot, er det så himmelropende borti natta pling-plong båsklart svingstang IDIOTISK at det er vanskelig å forholde seg likegyldig til det.

…og til dere som leser ferdig denne posten og så får lyst å si at «jeg har da sett det mye verre før?», vil jeg bare si «smergelskive». Dere har garantert sett det verre før – herregud, JEG har sett det verre før. Men jeg følte bare jeg måtte si noe.

«Neste uke kommer sommeren tilbake«, kan VG melde om i dag. Ikke nok med det; hvis værmeldingen faktisk skulle slå til og sommeren faktisk KOMMER tilbake, skal føflekk-på-leppa-og-glimt-i-øyet-værdame Isabella Martinsen (eller Vær-Isabella, såklart) «kaste klærne».

Øyh! Vent litt nå. Vi tar et lite innblikk i tankegangen til 70% av de som leser overskriften på VG Netts forside, altså «SOMMEREN GJØR COMEBACK (Vær-Isabella: – Hvis varselet stemmer kaster jeg klærne.)

Sånn noenlunde, i alle fall. Men hva er egentlig den perfekte VG-overskriften?

Vel, Tone Damli Aaberge er jo populær (12. mest brukte søkestreng i Kvasir i uke 22, f.eks.). Tone Damli Aaberge er sammen med Aksel Hennie, derfor er det helt legitimt å kalle henne «Aksel-Tone«. Hun er også artist, så vi kan se for oss at hun skal ha utekonsert, f.eks. på taket av Sundt-bygget i Bergen. I Bergen regner det ofte. Tone Damli Aaberge blir spurt om hva hun gjør dersom det regner under konserten, og svarer «Nei, då gjer eg meg ferdig, før eg drege heim på hotellet og kler av meg dei blaute kleda og legg meg i badekaret«. Hva ville da blitt VGs overskrift til en sånn sak?

Joda.

AKSEL-TONE: – STRIPPER HVIS DET REGNER.

Everybody Draw Muhammed Day

Ja, det skal jeg gjøre i solidaritet med alle de som har blitt drept, eller drapstruet pga. at de utgav en faksimile av hva som ble tegnet i Jyllandsposten.

Kanskje vi i vestlige land burde tatt igjen mot disse folkene for alle de menneskene som de har DREPT, eller truet i flere land i den vestlige verden. Synes faktisk det er mye verre å drepe mennesker, enn å tegne en avdød profet som ingen faktisk vet hvordan så ut.

Sitatet er hentet fra en navnløs debattant på VG sine diskusjonsfora.

Jeg mener… Solidaritet? En annen debattant i tråden mener det å tegne Muhammed handler om ytringsfrihet. Hva har det å bevisst provosere folk med ytringsfrihet å gjøre?

En profet som regnes som hellig av mange, og som den spesifikke religionen inneholder forbud mot å avbilde, bør ikke «avbildes» for å være morsom, eller bare for å vise at «vi kan». Det eneste folk oppnår er å provosere folk en vet kommer til å reagere. Er det noe poeng i det? Eller er folk som tegner Muhammed «for å gjøre det» kanskje… idioter?

JEPP!

Hainnj straffe…

«Æ har me en påse me krystallår her…»

«Jeg føler varmen hennes.»

«Hun skinner, jeg får frysninger.»

HerreGUUDH!

Overgrep? Igjen?

Ikke mange dagene etter at DITT fyrtårn i blagosfæren har hatt tanker rundt Kvinnegruppa Ottar og deres lite smigrende syn på mennesker av det sterke kjønn, kommer det frem NOK en sak som vitner om direkte sjikane av mannspersonen som sådan. Ikke fra Ottar, ikke fra hobbyfeminister, ikke fra Siv Jensen… Men fra British Airways!

I Dagbladet kan en lese om stakkar Mirko Fischer, som på sin flyreise ble fortalt at han ikke fikk sitte ved siden av sin kone (som forresten var gravid i sjuende måned) fordi det satt et barn i setet ved siden av ham. Høres harmløst ut, tenker du kanskje. Hva var egentlig problemet? Jo, at menn ikke har lov til å sitte ved siden av barn som reiser alene på fly. Dette gjelder ikke bare barn som reiser alene, men også barn som reiser sammen med foreldrene hvis disse ikke sitter i samme setegruppe. Saken står bedre beskrevet i Daily Mail, for dere som er drevne i utaskjærsk.

Sakens kjerne er at Fischer mener at British Airways’ policy på dette med «fremmed mann ved siden av barn» er kjønnsdiskriminerende, og stempler alle menn som overgripere. Han sier også at sjansene for at et overgrep skal finne sted på et fly, et «offentlig rom» der folk sitter som sild i tønne og flyvertinner sprader rundt i midtgangen med jevne mellomrom er mye godt lik null. Statistisk sett er jo sjansene større for at barnet blir utsatt for overgrep av sine egne familiemedlemmer – skal British Airways nekte foreldre å sitte sammen med barna sine?

Fischer går nå rettens vei for å få British Airways til å forandre det han mener er er en diskriminerende regel, i håp om å la andre menn slippe å bli behandlet på samme måte. Han betaler sine egne saksomkostninger, og har allerede lovet å donere en eventuell erstatningssum til NSPCC (National Society for the Prevention of Cruelty to Children).

Saken er nokså fersk, men jeg kan fremdeles ikke se at mine venner i Kvinnegruppa Ottar har uttalt seg om denne saken? Skal vi dømme etter utsagnene fra Anne Kalvig i den tidligere ombloggede appellen hennes ser det ut til at de stiller seg trygt og bredbent på British Airways’ side (selv om jeg må få presisere at dette er mine egne antagelser, og ingenting annet).

I sitt innlegg i Stavanger Aftenblad den 16/1 skriver Randi Mobæk, under overskriften «Sexisme gir flere overgrep mot kvinner!«, blant annet dette:

Politikerne sier nei til etablering av Hooters i Stavanger fordi de vil opprettholde skjenkeringen. For en pysete holdning! Betyr dette at dersom en annen restaurant vil etablere konseptet med nesten- toppløsservering innenfor skjenkeringen, så er det greit?

(…)

Vi har en situasjon i byen der unge jenter nesten er fritt vilt for overfallsvoldtekter. I denne situasjonen trenger vi tiltak for å øke gutters respekt for jenters grenser og handlingsrom. Holdningene bak Hooters står for det motsatte, nemlig at lettkledde, unge jenter skal være blikkfang og oppkvikkende sexobjekter for å selge øl med litt attåt. Omkostningene med et slikt budskap bærer jenter og kvinner som blir utsatt for menn sine feiloppfatninger om seksualitet.

«Tiltak for å øke gutters respekt for jenters grenser og handlingsrom»? En ideell måte å øke menns respekt for kvinner på et generelt nivå hadde jo vært et standpunkt fra Kvinnegruppa Ottar og lignende organisasjoner i saken om Mirko Fischer, og lignende saker hvor det klart kommer frem at det faktisk praktiseres grov forskjellsbehandling mellom kjønnene.

Kvinnegruppa Ottar stiller seg kritisk til retningslinjene til British Airways, som vi mener er kjønnsdiskriminerende og som bidrar til å forulempe kampen for likestilling mellom kjønnene (sitat Trond Ødegård)

Hadde ikke det vært fint? Hadde det ikke vært kjekt å bidra litt til LIKESTILLING i stedet for å stå i konstant opposisjon til mannskjønnet som sådan? Men neida, alle ressurser går til å bekjempe restaurantkjeden Hooters (som ønsker å etablere seg i Stavanger), strippeklubb i Bergen og lignende saker de mener bidrar til objektgjøring av kvinner, og som bidrar til holdninger og verdier som er skadelig for oppvoksende jenter. Hva med den stakkars gutten som opplevde at personen i nabosetet på BA-flyet fikk høylydt beskjed om å flytte seg på grunn av redsel for overgrep? Hvilke holdninger skaper slike opplevelser hos ham?

Feminisme er et politisk prosjekt for å forandre dagens kjønnsnormer. Målet for feminismen er et samfunn der kvinner ikke er underordnet menn, og der status ikke er bestemt av kjønn.

Sitatet er hentet fra Kvinnegruppa Ottars prinsipprogram. Målet er altså et samfunn der status ikke er bestemt av kjønn. Eksempelvis et samfunn der menn IKKE blir automatisk stemplet som potensielle overgripere.

Om VG, MGP og en fyr som bør sparke stylisten sin

Selv om jeg i utgangspunktet syns dette er et konsept som ikke burde ha så stor mediedekning som det har, et konsept som mistet sin sjarm for mange år siden, og et konsept som egentlig burde ties ihjel fra samtlige offentlige hold, har jeg faktisk noen tanker rundt Melodi Grand Prix. Og ja, jeg vet hva dere tenker. «Nå kommer det mye edder og galle her«. «Herregud, ENNÅ en fyr som skal slakte MGP«. «Stand by for usaklig sjikane av Jostein Pedersen«. Vel, selv om jeg ikke for mitt bare liv greier å si stort positivt om Jostein Pedersen (det må i så fall være at han holder seg skjult mesteparten av året) har jeg faktisk tenkt å gjøre mitt beste for å fremstå som saklig i dette innlegget.

I skrivende stund har IUSO (Institutt for Utvikling av Sammensatte Ord – på folkemunne kjent som VG) faktisk mer spalteplass i rene kvadratcentimeter tilegnet MGP enn hva som er tilfellet med naturkatastrofen på Haiti og dens ofre. Merkelig prioritering? Egentlig ikke. For uten at jeg orker å sjekke det opp, vil jeg tro at det går en god del MGP-saker for hver Haiti-sak på listen over VG Netts mest leste artikler de siste dagene. I et eget felt/kolonne på VG Nett tilegnet MGP fant jeg overskrifter som «– En stjerne er født!«, «GP-Jostein: Dette var overraskende!» og «Tomine: – Dette er ikke slutten». «Hmm… Mye oppstyr her nå», tenkte unge Ødegård – før han la fra seg hele greia. Nå, derimot, fant jeg ut at MGP faktisk ikke var ferdig!

Neida; disse overskriftene (samme hvor dramatiske og skrikende de var) var faktisk fra en såkalt delfinale. Altså: Ikke nok med at elendigheten skal ta overdrevent mye spalteplass i avisene og i blagosfæren generelt, men de skal jaggu melke konseptet såpass at de har flere deler også? Hjelpe meg… Forresten, når jeg først husker det; grunnen til at jeg linker til et blogginnlegg av Jostein Pedersen (som jeg tidligere har sagt min klare mening om) er rett og slett fordi jeg syns han tar LITT vann over hodet her:

“Halve Norge” vet hvor de var da Oddvar Brå brakk staven, på samme måte tror jeg vi er mange som kommer til å huske tid og sted da vi så Tomine Harket for første gang i GP.

Tja… Men nok om det; Pedersen er også ute med piggene mot Store Studio-homo Per Sundnes (og nei, dette var ikke homo-hets (©VG), jeg kjenner ham bare best som han homoseksuelle som utfylte Anne Lindmo i dette glimrende programmet) og kaller ham «Norges dårligste programleder«. I seg selv er jo dette et utsagn som vitner om en forsvinnende lav grad av selvinnsikt, men i begrunnelsen står kanskje det beste provet på at mannen er lite å bry seg om. Sitat VG: «Den tidligere GP-kommentatoren er kanskje mest kritisk til Sundnes’ faktakunnskap rundt musikk-konkurransen, og mener NRK bør rydde opp når deres programleder sier: «Dette er historiens største Grand Prix» og at «Jahn Teigen har vært med i Grand Prix 16 ganger».» SÅ kommenterer Pedersen:

– Dette er pinlige faktafeil. Historiens største Grand Prix var i 1977 da 22 sanger deltok over fem runder pluss finale. Og nesten halve Norge vet at Jahn Teigen ikke har vært med i Grand Prix 16 ganger, men 14. Det er ren matematikk, og jeg skjønner ikke at slike ting kan slippe igjennom i et NRK-program.

Hva er mest pinlig? Hvem har mest grunn til å være flau? Han som tar feil av hvilket arrangement som var størst? Eller han som faktisk sitter med fasiten? Jeg vet hva JEG mener.

Men den egentlige grunnen til at jeg kom på å skrive litt rundt mine tanker om faenskapet var et bilde jeg så på forsiden av VG Nett (hvor ellers?). Tre ting slo meg ved denne artikkelen – som jeg jo bare MÅTTE lese.

  1. Overskriften. «Taus Rybak-kamerat før MGP-delfinale» er nok et grusomt språklig overgrep for å få mest mulig info inn i overskriften – i beste VG-stil, one might add.
  2. Saken. Fyren in question har ikke uttalt seg til VG i det hele tatt. VG kjører rett og slett en egen sak på at han ikke snakker med VG. Øyh, VG! JEG snakker ikke med dere! Hvor er min sak!?
  3. Bildet. GUD – HJELPE – MEG!

Jeg mener… Er det bare jeg som får frasen «Liker dere sjokolade, jenter?» i hodet når jeg ser dette bildet? Og «hodet på skakke med et ubeskrivelig teit blikk» er jo en modell som har funket før, se bare her:

Over: Titten Tei André von Rybak. Under: Jeg husker ikke hva han heter, men jeg ville ikke latt min 7 år gamle datter snakket med ham på tomannshånd uten meg i umiddelbar nærhet.

Er det bare jeg som syns dette virker rart? VG ser seg nødt til å lage en sak om en fyr som ikke har snakket med dem, der hovedfokuset er lagt på det faktum at han KJENNER fjorårets GP-vinner? Fyren har et MGP-markedsførings-Rybakbilde (tygg på DEN, VG!) som er mistenkelig likt Rybak sitt i både positur og utstrålig, om man ser bort fra vidt forskjellige assosiative verdier? Nei, det er veldig tydelig hvem VG vil ha stående som seierherre når faenskapen er ferdig.

Hvor mange eksklusive video-premierer har denne fyren lovet dere, VG?

(forresten, innlegget er kategorisert under bl.a. «musikk». Ha meg unnskyldt.)

Overgrep?

Kva er kjenneteikn på ein overgripar? Er det at han har eit spesielt yrke, som til dømes taxisjåfør? At han er ikkje-vestleg innvandrar? Muslim? Eller at han er sosialt utslått, rusa, arbeidslaus og fattig? Eller er det kanskje typisk ein som er privilegert, har makt over andre, tener gode pengar, er sjarmerande og intelligent? Ingenting av dette er kjenneteikn i seg sjølv, og alt dette er kjenneteikn. Overgriparen, mishandlaren, voldtektsmannen, drapsmannen, har som fellestrekk at han er mann. Mannskjønnet er kjenneteiknet på ein overgripar. Denne sanninga er vond å vita, for alle oss som også kjenner dei flottaste, beste menn me kan tenka oss.

Dette er et lite utdrag fra Anne Kalvigs apell fra «Ta byen tilbake»-markeringen på den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, 25. november 2009

Nå skal det sies at jeg PÅ INGEN MÅTE støtter overgrep av noe som helst slag mot noen som helst. I det hele tatt. Basta. Det jeg derimot ikke liker er at mannen ALLTID skal være roten til alt vondt. Nå skriver riktignok Anne Kalvig også «Denne sanninga er vond å vita, for alle oss som også kjenner dei flottaste, beste menn me kan tenka oss». Ut fra dette kan jeg trekke følgende konklusjon:

  • Noen menn er flotte og beste
  • Resten av mannfolk er overgripere
  • Kvinner er UTEN UNNTAK offer.

Well… Jeg vil nok med et minimum av innsats finne en god del beviser på det motsatte, men nøyer meg med noen få.

Er det noen som husker Lynndie England? Ikke? Vel, det er et navn du sjelden hører fra kvinnesakskvinner. Hvorfor? På grunn av de grusomme voldshandlingene og overgrepene hun var delaktig i i Abu Grahib-fengselet i Irak som ble kjent verden over den 28. april 2004. «Unntaket som bekrefter regelen», tenker du. Men hva med Endre Førland (daglig leder ved Senter for seksuelt misbrukte menn i 2005) som sa at hver tredje mann som meldte fra om overgrep sa at overgriperen var en kvinne?

Dette blir grusomme eksempler. Det finnes MINST like mange overgrep, sannsynligvis av verre art (selv om Lynndie England virker å være ei kraftbitch av episke proporsjoner) enn disse, som er utført av menn. Poenget mitt er at å hevde at «Overgriparen, mishandlaren, voldtektsmannen, drapsmannen, har som fellestrekk at han er mann» blir for dumt. Det hjelper ikke kvinnesaken – snarere tvert imot gjør det at jeg personlig får et enormt dårlig inntrykk av disse kvinnesakskvinnene, som helst hadde sett at menn ikke hadde eksistert (hvordan hadde det gått med menneskeheten da? Hm?). 

…men kan man egentlig forvente noe annet av en sosial klikk hvis ypperste bud (Likestillingsloven) åpner med en selvmotsigelse? Jeg husker en sak på Kveldsnytt for noen år siden, hvor det ble presentert at SINTEF hadde lagt frem en rapport som sa at menn som sovner bak rattet er en fare for trafikken (grovt sett, det var i alle fall det nyhetsoppleseren sa – og jeg lo). Det hadde ikke forundret meg om Ottar stakk frem hodet og sa at «Dette hadde ALDRI skjedd kvinner! For det første sovner vi ikke bak rattet, og NÅR vi gjør det har vi kapasitet til å gjøre flere ting samtidig.» Jadda. Å sove og å kjøre bil er to aktiviteter som LETT lar seg kombinere, såfremt du har livmor og innovertiss. Gad!

Jeg har sikkert ikke vært rolig nok til å få frem gode poenger i dette innlegget, men jeg vil avslutningsvis gå tilbake til Anne Kalvigs åpningssitat. Først vil jeg likevel presisere ordet overgrep. Iflg. Farlex’ nettordbok er definisjonen på overgrep som følger:

subst. n overgrep () [‘oːʋəɾgɾeːp] inngrep el. krenkelse.

Så til åpningssitatet:

Overgriparen, mishandlaren, voldtektsmannen, drapsmannen, har som fellestrekk at han er mann. Mannskjønnet er kjenneteiknet på ein overgripar.

Vet du, Anne Kalvig, nå ble jeg krenket. Tenk over det neste gang du drar på deg de røde strømpene for å appellere.

…din jævla overgriper.

UPDATE: Bare for sikkerhets skyld, hvis noen syns dette innlegget er usaklig og slikt… Lo and behold, I’ve gone ahead and topped it!

Idioter

Tippeligaklubbene har gjort et felles nyttårsforsett: de skal ikke ansette Tom Nordlie i 2010. Men nyttårsforsetter brytes som kjent allerede før februar.

(…)prisen går til Tom Nordlie… nei han er jo ikke nominert.

Hei, Steinar Hoen, Kari Traa og den navnløse manusforfatteren fra NRK.

Hei, dere som har bestemt at Norges Idrettsforbund skal jobbe aktivt mot mobbing innen idretten.

Hei, dere som alltid bruker han er en offentlig person som gyldig grunn til å kunne bedrive hetsing av folk.

Hei, dere som er varme tilhengere av barneidrettens inkluderende og fordomsfrie verden, men som likevel sørger for at enkelte må finne seg i å se foreldrene sine mobbet i beste sendetid på TV.

Ja, alle dere. Dere, ja. Du også, Hoen. Hør etter:

Jævla idioter. Skjerp dere.

Nå er det Julᵀᴹ igjen

Nå er det den tiden av året igjen.

Den tiden hvor folk stresser rundt som hodeløse høns for å komme i mål med all handling, vasking, trehogging og alle disse -ingene de fleste må ha gjort ferdig i mangfold på denne tiden av året – helst innen torsdag. Hvor alle butikkeiere ler hele veien til banken over folks stadig økende kjøpeevne og -vilje. Hvor alle virkelig gjør sitt ytterste for at alle skal ha det bra. Ironisk nok er det også den tiden på året hvor de som har det vondt, faktisk har det aller verst. Go figure.

Uansett, dette med jul har jeg droppet så langt i år. Greit nok, jeg har handlet ferdig julegavene (bortsett fra to, hvorav én er ferdig planlagt og bare mangler bekreftelse, og en annen alltid var ment som et hastverksprosjekt), men der stopper det. Julepynten er fraværende. Ingen julestjerne, ingen adventsstake… Ingen julekalender, engang. I fjor hadde jeg både pakkekalender hjemmefra (voksen gutt) og et sånt Flax-lodd. I år; nada. Mange har jo spurt hvorfor, og jeg har svart noe i retning av at «jeg var klar over at jeg ikke skulle feire jul i Villaen, og har derfor ikke noe behov for å gå ut av mitt gode skinn for å lage julestemning». Jeg må jo passe blodtrykket, ikke sant? Men viktigere; signalene jeg har sett peker i retning av at antall venner, bekjente, besøkende og slike faktorer som spiller inn i din hverdag (altså hvor sosial du er) gjenspeiler forbausende ofte hvor mye folk stresser frem mot jul. Which begs the question: Hvem stresser vi for? Oss selv? Eller andre?

Her faller jo jeg fullstendig utenom, da jeg på tross av tidvis ekstreme talegaver ikke har en snøballs sjanse i helvete til å overbevise noen om at jeg er et veldig sosialt anlagt vesen. Jeg har besøk omtrent hver tredje måned i snitt, og jeg har en veldig begrenset omgangskrets. I tiden frem mot jul har jeg jobbet, dirigert, jobbet, spilt litt, Wii’et litt, jobbet, spist og i det hele tatt. Gjort på helt vanlige ting. Alt dette mens de mest ekstreme faktisk har hatt en måneds forberedelsestid på 1. desember. Hvorfor? De trengte det. Og DET er sykt.

Hva skjer med å bare slappe av i jula? Det virker som mantraet «rundt juletider må det være ekstra strøkent, spit spot, og lekkert overalt, sånn at alle vennene som kommer innom ser hvor flink jeg er» lager hjerneløse roboter av alle sammen. I helvete, da… Folk som besøker deg opp mot 200 ganger i året, baserer de virkelig inntrykket sitt på de 5 gangene de besøker deg mellom 1. og 24. desember? I større grad enn de 195 gangene fordelt på årets 341 resterende dager? Igjen får jeg lyst å rope «skjerp dere!» høyt. Jeg mener denne enorme trangen til å vise frem seg selv, familie, hus og heim som blankpolerte glansbilder ikke står noe tilbake for vanlig, helårs idioti. Hører dere? Skjerp dere! Hvem prøver dere å lure? Hvis du bor i et rottereir som lukter grevlingmig og hadde fått Mattilsynet til å rynke på nesen, er det DET inntrykket frekventerende gjester får – ikke «dæven, disse folka her vet virkelig å holde orden«-tankene som svirrer rundt dem fordi du har flydd rundt med ei brukt tannbørste og pusset vinduskarmer mens juleplata til Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga har remja på flat pedal siden medio oktober.

SKJERP DERE!

Men altså, hele bakgrunnen for innlegget var at jeg ville proklamere min glede for å snart være på vei hjem. Reisen er et helvete, men likevel. Det blir godt å bli dullet med en stund. Hæ? «Hvorfor er reisen et helvete«, spør du? Vel, la meg utdype:

  • Reisen starter rundt klokka tre, da jeg må gå tidlig fra jobb for å bli ferdig med alt som skal gjøres slik at jeg slipper å stresse og således GARANTERT glemme noe som gjør reisen til et større helvete. Julegavene jeg har kjøpt, f.eks. Eller lader til telefonen. Eller (Gud forby) iPoden.
  • Etter at alt er pakket, pen- og skittentøy separert i kofferten, og alt er i orden, er det på tide og haste avgårde til Nordevågen der startskuddet går for et halvt døgns rundreise i en rekke av offentlige transportmidler av avtagende eksellenthet. I tur; Rutebåten Utsira, Kystbussen, Flybussen, Fokker-50. Og alle som har kjørt Fokker-50 over Sunnmøre vet at det ikke er noen spøk.
  • Alt dette pågårover en tidsperiode som er lenger enn effektiv reisetid, altså må jeg overnatte (for anledningen i Bergen). Det å stresse rundt omkring i byen og hoppe mellom drosjer og busser når jeg er nedlastet av bagasje passer IKKE inn i min definisjon av «god tur«.
  • Nå gidder jeg ikke å skrive mer om reisen. Humøret er på nedadgående allerede.

Uansett, jeg gleder meg til flyet lander og jeg kan dra hjem. Julemiddag. Julegaver. Generelt alt det som hører jula til. Jeg er egentlig litt nostalgisk. Jeg liker jula. Kanskje jeg ikke er så mye bedre enn de som vasker i tre måneder for å forberede seg til jula likevel?

Herregud. Klart jeg er det.

GOD JUL!

Dumskap & idioti

Etter en uke i jovial happy-go-lucky sinnsstemning ble jeg i går nødt til å blåse ut litt damp igjen. Ikke voldsomt, bare sånn vanlig tirsdagsdamp. Jeg orker ikke engang å legge ut om situasjonen, annet enn at det langt fra er første gang situasjonen oppstår. Jeg ble sint den første gangen, og jeg ble sint forrige gang. Og jo mer jeg tenker meg om, jo mer kommer jeg til konklusjonen «jeg hadde enhver grunn i hele verden til å bli sint». Når folk gang på gang får beskjed om noe, uten å være i nærheten av å greie å oppfatte det, blir jeg sint. Og her snakker vi voksne mennesker.

Altså; misforstå meg rett. På tross av mine prinsipper, mine holdninger, ting jeg har skrevet, sagt, skreket og ropt i år etter år… På tross av alt dette, er jeg faktisk glad i folk. Jeg liker mennesker. Har ikke noe problem med dem i det hele tatt.

Jeg har bare forsvinnende lav toleransegrense for dumskap og idioti.

Definisjonene for dumskap og idioti er forresten udiskutable. Fastsatt på allmannamøte en gang i ørtenhundre-og-matlaus før Kristorn. Enstemmig vedtatt. Jeg tror nok at vi moderne mennesker har de samme definisjonene for hva som er OK, og hva som er ren og skjær idioti. Det er bare enkelte som er litt mindre konsekvent når det gjelder håndheving av reglene innenfor dette feltet. På allmannamøtet ble det nemlig også bestemt at alle som eksponeres for dumskap og idioti er i sin fulle rett til å gjøre eksponenten oppmerksom på dette, og likeledes straffe ham/henne (eksempel kan være pisking av pung med ei kald øse).

Uten at jeg gidder å komme med en lang redegjørelse for hva som definerer en idiot på stående fot (til det er idiotidefinisjonen ALTFOR omfattende), kan jeg bare rope et høyladent «skjerp dere» til alle sammen der ute. Og tro meg når jeg sier at det kommer fra hjertet.

And I will strike down upon thee with great vengeance and furious anger those who act like an idiot and a complete tool (Ezekiel 25:17B)

Merkelig nok, når jeg sitter og irriterer meg den avsindige, håpløse, sensasjonelt grensesprengende mengden idioti som enkelte personer greier å lire utav seg, finner jeg ut at alt hatet rettet mot idioti og dets opphav fyller meg med kreativ kraft. Jeg kommer i skapende humør av å observere idioter. Sært.

Kanskje det er min last i livet. Du vil spre glede til folket gjennom det du skaper, men for å skape må du høre på/snakke med/sameksistere med idioter på høyt nivå. Takk skal du faen meg ha.

Er det rart man drikker?