Trybåte 2

All den tid lingvistisk arbeid har blitt henvist til andre rekke de siste månedene, er det nå på tide å vise til litt fremgang.

Den etterhvert lite omtalte folkesangen Trybåte er nemlig (omsider) komplett. De siste versene er oversatt, gjendiktet (for estetikk, rytme og rims skyld) og publisert – så langt begrenser publikasjonen seg til Tautra Tidene, et italiensk arkeolog-magasin som ikke ville oppgi navn (hmm…), og nå; denne bloggen. En stor takk rettes til oversetter Vemund Skrævmyr, gjendiktingskonsulenter Pål Elnan, Wenche Sandmo og Kjell Ødegård, samt at undertegnede må ta på seg æren for gjendiktning. Jeg fikk også æren av å sette melodi til sangen, basert på neumer funnet her og der rundt omkring på øya. Spennende.

Verselinjene markert med : : er såkalte omkved, som synges av alle. Resten av teksten fremføres av en forsanger eller sådan gruppe. Melodien følger under her, i tillegg til den komplette teksten:

Mrk: Alle 8-deler synges som triol-punkteringer (swing/shuffle).

Ein dag i strøle trybåtver
: Tam, tam, trybåtver :
Ein bonde frå Ufsen sku ut imot skjer
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og vinde sto kri njostaskut
: Tam, tam, njostaskut :
Det ula kri Skjeggskar og Rassanut
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde drog ut njostafyll
: Tam, tam, njostafyll :
Til båte sto einlet i grymd og pryll
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og ut av njoste båte skreid
: Tam, tam, båte skreid :
Og bonde han drog åt til nevane svei
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde trydde ut te hav
: Tam, tam, ut te hav :
Og speida kri sont ette mortastav
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og stave gløt i aftasol
: Tam, tam, aftasol :
Mens bølgine belgde og vinde gol
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og morte beit ti gannanot
: Tam, tam, gannanot :
Og have var røgt ette mortablot
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde sa seg nøgd me fisk
: Tam, tam, nøgd me fisk :
Men vinde var no vorte grøv og frisk
: Og trybåte skal alder ut igjen :

No vert de lugnons, tenkte han
: Tam, tam, tenkte han :
Og lingsa for nes til han såg te strand
: Og trybåte skal alder ut igjen :

På veg mot land han staksi fekk
: Tam, tam, staksi fekk :
Mens vinde han piskte og båte sprang lekk
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og båte gjekk på Skaraskjær
: Tam, tam, Skaraskjær :
Der fekk han ei dualeg sprikk så svær
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde skreik te himmeljølp
: Tam, tam, himmeljølp :
Og skrika blei haurt inn te Skojadølp
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og fire mann drog bonde opp
: Tam, tam, drog han opp :
Mens kjeringje speida frå njostatopp
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Dei drog han inn åt Drylneskai
: Tam, tam, Drylneskai :
Dei møttest med grymrop og hørlavai
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Men båte låg att vesti Skår
: Tam, tam, vesti Skår :
Te dage blei månad og månad blei år
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde fregda båte heilt
: Tam, tam, fregda heilt :
Så nøgle blei røta og stamne sto steilt
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og framleis båte ligg i Skår
: Tam, tam, ligg i Skår
Og akta for bonde eit dualeg sår
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og såg du frå Drylnes te Rassastrand
: Tam, tam, Rassastrand :
Du inkje såg ein grele trybåt på land
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Så mann og kvinne, brøsk og brel
: Tam, tam, brøsk og brel :
Ta hand om din trybåt og vokt han vel
: Så vil du hava båt te vår igjen :

Der har vi det. Det er fremdeles noen ord som kan virke merkelige for folk, men dem skal vi komplettere med forklaringer på ved en senere anledning. Inntil videre feirer vi at oversettelsen er komplett, og slår til med en Tam, tam! mot slutten. Herlige greier.

Reklame

Ekspedisjon

I det siste har færre og færre blitt interessert i mine småfikse rantings om Øen i Havet 2. Det er nokså synd, egentlig. Dere går glipp av mye morsomt. Penispål, derimot, er mer interessert enn noen gang – og godt er det.

Nå har han lansert forslaget om en ekspedisjon til Tautra. Telt, notat- og skisseblokk, diktafon, kamera og mat og drikke (hermetisk pakket). Skikkelig Henry Morton Stanley-opplegg. Tøft!

Flyfoto av Tautra

Dette kan bli dritbra. Man har jo hatt sine roturer og dagsturer tidligere, men ikke noe i nærheten av dette. I tre dager til endes skal vi utforske øya, intervjue innbyggerne, drive med utgravninger (og gjerne en og annen inngravning), og i det hele tatt bli meget meget klokere. Dagsplan er ennå ikke vedtatt, men jeg vil tro en del av tiden går med til opptegninger av tufter, landskapsmålinger og generell geo-/arko-/histo-/alkoho-/undersøkelserologi.

Når ekspedisjonen er over, all avduket informasjon er bearbeidet og boka er nærmere målstreken, er det nok mulig at flere og flere får øynene opp for denne perlen i Romsdalsfjorden.

Øen i Havet 2.b, derimot, trenger egentlig ingen nærmere introduksjon. Med beliggenhet i Trondheimsfjorden er Tautra (eller Tuterø/Tutterøen) er øya kjent for blant annet klosteret sitt, som fikk prisen Årets bygg av byggebransjen i Norge i 2006. Det gamle cistercienserklosteret (Monasterium sanctæ Mariæ de Tuta insula) som iflg. islandske årbøker brant ned i 1251, kan fremdeles beskues. Ruinene ble overlatt til Fortidsminneforeningen allerede i 1846.

Restene av Monestarium sanctæ Mariæ de Tuta insula – Hellige Marias kloster på Tuterøya

Høres spennende ut, ikke sant? Egentlig er det vel klosteret som gjør øya så spesiell. Til og med i Tautras Wikipedia-artikkel (hvorfor har ikke den EGENTLIGE Øen i Havet artikkel, egentlig!?) nevnes det ting som er interessant på øya – og ALT har med klosteret å gjøre. Det mest interessante var nok en vitenskapelig enhet ved Klostergården, som skal assistere skoleklasser og spesielt interesserte turister.

Jeg er i alle fall overbevist om at Tautra1 er lang mer interessant enn Tuterøen i Trøndelagen, og således mer ekspedisjonsverdig. Planleggingen er sånn noenlunde i gang, og vi har allerede følere ute til guider og lokalhistorikere som kan bistå med informasjon undeer opphldet (Fettstein Rauskår, Vemund Skrevmyr og Ole Aksel Øveraas har meldt sin interesse allerede). Spanande tider!

Avslutningsvis kan jeg fortelle at ytterligere to vers av sangen om Trøbåten (Trubåte) er oversatt. Versene følger her – denne gangen med melodi! Litt kjapp forklaring; tradisjon for denne typen sang var at man hadde forsangere, gjerne to (eller bare én), som sang verselinjene. Deretter ble hele forsamlingen med på omkvedene – i denne sangen er 2. og 4. linje omkved. Prøv det hjemme!

Ein dag i strøle trybåtver
: Tam tam trybåtver :
Ein bonde frå Ufsen sku ut imot skjer
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og vinde stod kri njostaskut
: Tam tam njostaskut :
Det ula kri Skjeggskar og Rassanut
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde drog or njostafyll
: Tam tam njostafyll :
Til båte sto einlet i grymd og pryll
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og ut av njoste båte skreid
: Tam tam både skreid :
Og bonde han drog åt til nevane svei
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde trydde ut te hav
: Tam tam ut te hav :
Og speida kri sont ette mortastav
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Tam tam, folkens!

Trybåte

Ein dag i strøle(1) trybåtver
: Tam tam trybåtver :
Ein bonde frå Ufsen(2) sku ut imot skjer
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og vinde sto kri njostaskut(3)
: Tam tam njostaskut :
Det ula kri Skjeggskar(4) og Rassanut(5)
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde drog or njostafyll(6)
: Tam tam njostafyll :
Til båte sto einlet(7) i grymd(8) og pryll(9)
: Og trybåte skal alder ut igjen:

Såpassa sang!

(1) STRØLE. Sannsynligvis betyr dette passende eller godt.
(2) UFSEN. Ufsen er den vestre delen av øya. Her ligger påde Kråa (kjent for godt mortefiske), Rassastranda (gode bademuligheter) og undertegnedes landsted. Det var også under rydding av strandlinje ved Rassastranda at hesjestauren med sangen ble funnet.
(3) NJOSTASKUT. Skuten er et lite slags påbygg på njostet, som i sin tur betyr sjøhuset. Skuten er oftest uisolert, er i sjøhusets bredde og har skråtak. Brukes ofte som lager.
(4) SKJEGGSKAR. Tautras Alper. Her ligger to massive fjell berg åser hauger; nordre og søre Skjeggskarhaug. Søre Skjeggskarhaug er Tautras høyeste punkt.
(5) RASSANUT. Forholdsvis stor stein som ligger like ved Rassastranda.
(6) NJOSTAFYLL. Her menes nok alt skrotet som må fjernes før trøbåten kan dras ut.
(7) EINLET. Ensom, alene.
(8) GRYMD. Her sliter vi fremdeles litt med den riktige betydningen, selv om det virker som om det er et positivt adjektiv av inkart slag.
(9) PRYLL. Se (8).

Dette er altså det som så langt er oversatt, tydet, og publisert. Mer følger.

On the origin of species

Øen i havet 2, som nå faktisk viser seg å ikke være en øy i det hele tatt (mer om dette ved en senere anledning), kan skilte med dyrearter som ikke er alle forunt. Grunnet heller få valgmuligheter på parringsfronten har det oppstått noen merkelige hybrider og mutanter opp gjennom historien. Dette er to av dem (illustrasjoner kommer snart):

Grevlingmåke (meles ridibundus)
M. avkom etter paring av grevling og hettemåke. Sær form for innavlsart. Opphav ukjent. DNA-studier og observasjoner fra artens naturlige habitat viser ingen forskjeller mellom grevlingmåker og vanlige hettemåker.

Grevlingen, however, kommer dessverre ikke like heldig ut av denne ugudelige unionen:

Hettegrevling (larus meles)
G. avkom etter paring av hettemåke og grevling. Sær form for innavlsart. Opphav ukjent. DNA-studier og observasjoner fra artens naturlige habitat viser markante forskjeller mellom hettegrevlinger og vanlige grevlinger. hettegrevlingen står på bakbeina og bruker frambeina til å vifte med. Ingen tydelige tegn til å gro fjær. Andre kjennetegn er en generell overvurdering av egne flyteevner, og den distinkte lyden hettegrevlinger utstøter; en blanding av et grynt og et lattermildt skrik. Dette gryntende skriket er et sikkert tegn på at det er lurt å skygge banen, da hettegrevlinger som regel er vanskelige å hanskes med selv for mennesker. Forskere som har studert hettegrevlingens adverd i lukkede miljøer trekker frem deres misoppfatning når det gjelder flyteevner, og viser til at hettegrevlinger helt uten forvarsel kan kaste seg utenfor et berg for å legge ut på en svømmetur. Dette ender selvfølgelig med drukning. Det tragiske, men likevel litt komiske stupet blir regnet som dødsårsak nummer to blant hettegrevlingbestanden (bare slått av dynamitt fra Felleskjøpet på Julneset). Særtrekket har gitt hettegrevlingen tilnavnet kamikazegrevling. Merkelig nok er hettemåkenes DNA tydeligvis dominant i forhold til grevlingens, så hettemåker viser ingen tegn til genetisk påvirkning fra grevlingen.

Ikke lett å være grevling i samliv med en måke, altså. Ellers har man funnet ut at øya egentlig ikke er en øy. Man har også funnet ut at historien som utpeker Hrafnir Rotvelt til å være den første innbyggeren på øya er så til de grader feil. Kanskje det var derfor salig Snorre valgte å utelage sagaen om slaget ved Tautra i boka si? Mulig. Sannsynligvis. Uansett, mer om disse nye og (en er fristet til å si) sensasjonelle funnene kommer snart.

Pangaea-teorien (på lavt nivå)

De fleste oppegående individer har vel fått med seg at kontinentene slik vi kjenner dem i dag ikke er deres opprinnelige form. Den tyske meteorologen og geofysikeren Alfred Wegener la i 1912 frem sin teori om at så sent som i trias-perioden utgjorde alle kontinentene en stor landmasse. Dette superkontinentet gav han navnet Pangaea (Pangaea var faktisk også en «sammenslåing» av to kontinenter – Laurasia i nord og Gondwanaland i sør).

Teorien til Wegener gikk ut på at i løpet av X antall millioner år løste Pangaea seg opp, og gjennom kontinentaldrift (som ikke ble påvist før på 1960-tallet) formet denne gigantiske landmassen seg til de kontinentene vi kan se på globusen i dag. Platetektoniske happenings av denne dimensjonen skjer jo ikke så ofte, men om en er villig til å jenke seg på målestokken kan man finne interessante tilfeller.

Illustrasjon på hvordan Pangaea «sprakk» opp og formet dagens kontinenter

I arbeidet med å redegjøre for Tautras historie, er det viktig å se på hvordan øyen ble til. Her verserer en rekke teorier allerede. Én går ut på at Tautra opprinnelig var et nes, en forlengelse av Julneset. En annen går ut på at Tautra var en mikrohalvøy rundt Gossen, og rett og slett fulgte strømmen innover i fjorden. Andre forskere hevder at plate- og skorpeforskyvninger over millioner av år presset opp en holme (altså Tautra), og at ennå flere millioner år velsignet denne nyankomne holmen med både flora, fauna og gode fiskemuligheter.

Teoriene er i det hele tatt tallrike, flyktige, litt tilfeldige, og i all hovedsak bare oppspinn. De tre eksemplene som er tatt med i avsnittet over er rett og slett de mest troverdige. Derfor vil en i arbeidet med å kartlegge Tautras rolle i verden gå gjennom disse tre teoriene systematisk, og til slutt (forhåpentligvis) landet på én fasit. Det skal sammenlignes kyststriper og fossilfunn, man skal grave seg ned i tidligere feltarbeider av forskere med godt rykte – i det hele tatt blir det en tidkrevende prosess.

Det er alt jeg kan avsløre på det nuværende tidspunkt. Bortsett fra dette; jeg håper vi finner noe.

Alltid optimistisk;
Forfatteren

Om folkesanger og ymse folk

Sanger er morsomme. Særlig morsomme blir de når folk synger med. Dette velkjente fenomenet kalles allsang, og er sterkt utbredt på konserter, musikklinjefester og countryfestivaler over det ganske land.

En av mine favoritt-allsanger er Kråkevisa. Hvorfor? Jeg vet egentlig ikke. Omkved er jo alltid positivt (hei fara, i vedaskog) i kretser der tekstglemming er av de mest hyppige symptomene på dehydrering som følge av stort inntak av feil type fludium. Dessuten er det noe magisk med hele Kråkevisa. Uansett når og hvor du måtte slå til med den første strofa, høres alle fordømt innbitte ut når de slår til med svaret. Nå skal det f**n meg synges, liksom. Som aldri før.

Hvorfor får folk den følelsen av denne sangen? Er det rett og slett at omkvedet er så enkelt? Eller at melodien ligger veldig godt? Eller er det kanskje at Kråkevisa er en slags siste livstegn fra den urkraften som det norske folk har hatt medfødt siden tidenes morgen og frem til en gang utpå 70-tallet, da den bare forsvant?

Jeg vet ikke. Det jeg vet, er at innbyggerne på Tautra (Øen i havet 2) har en lignende sang. Ikke lignende i melodi eller tekst, men lignende på den måten at alle synger på en måte litt ekstra høyt når denne sangen runger. Teksten handler om en trøbåt som kom ut for et uhell, og som råtnet på lang fordi folk ikke reparerte den.

Og trybåten gjekk på Skaraskjær
: Tam, tam, på Skaraskjær :
Der fekk han eit dugeleg hòl så svært
: Og trybåten skal aldri ut igjen :

Tekstforfatteren er ukjent, men mange kilder peker på at opphavet skal være rundt Mylvika et sted. Moralen i sangen skal være noe slikt som «reparer trøbåten din, hvis ikke kan du plutselig stå uten«. Båten blir nemlig dratt på land etter det nevnte uhellet, og etter år med forringelse og råte er den fullstendig ubrukelig. Dette var tydeligvis helt uhørt oppførsel i den tiden teksten ble skrevet; et av versene går nemlig slik:

Om du leitar frå Drylnæs til Rassastrand
: Tam, tam, til Rassastrand :
Du inkje fant ein grele trybåt på land
: Og trybåten skal aldri ut igjen :

Legg merke til at teksten sier trybåt, og ikke den mer morderne utgaven trøbåt. Dette er rett og slett dialekt, og try-ordet er fremdeles vanlig kost på Tautra. Ordtaket skal inkje vaksa-sko try før du kjem ti dei er et eksempel på dette. Ordet grele er et lite mysterium, men vi som faktisk interesserer oss for slikt tror ein grele trybåt betyr noe så enkelt som en eneste trøbåt. Litt morsomt ord, det der. Grele. Bruk det!

Om jeg får tak i hele teksten og melodien til denne sangen, skal den definitivt postes. Om vi har med ei ny Kråkevise å gjøre er usikkert. Men det skader vel ikke å prøve?

Hei fara,
faltu riltu raltura

ØEN I HAVET 2

Som mine trofaste tre fire lesere har fått med seg, residerer man på Øen i havet for øyeblikket – og trives godt med det. I øyeblikket er været flott, naturen og omgivelsene er intet mindre enn spektakulære, og bortsett fra kyrabønder med mannsen, himmelske trompeter og Døder langs veiene er det ikke stort å irritere seg over.

Selvfølgelig er det visse ting som kunne vært bedre. Øen har jo en lang og innholdsrik historie, godt bevart i diverse bygdabøker. Men det er liksom ikke noe mytisk over det. Ikke sant? Norge har en lang og rik historie, men vi har også det mytiske (Odin, Tor, Åsgard, Valhall, Nivlheim, osv.). Slikt er det dårlig med på Øen i havet, da jeg tror Odin droppet Utsira på Norgesturnéen sin.

Man tager problemet med roten, og gjør som salig J.R.R. gjorde da det ikke fantes noe mytologi for England: Han skrev den selv.

Dersom dette går bra, skal det være kurant å trykke på bildet over her. Da får man opp en større versjon, som viser inndelingen av grender på Tautra, denne idylliske holmen mellom Tomrefjord og Julsundet. Tautra er et yndet reisemål for dagsturister med båt, grillmat og fiskestang, men tiltrekker seg også telt-turister og annet tull. Det få av disse vet, er at holmen har en nokså bred historie – som faktisk skriver seg lengre tilbake enn Øens. MYE lengre.

På Reykholt, gården til den noe kjente forfatteren, høvdingen og gatemusikanten Snorre Sturlasson, fant en noen gamle ark under en gammel benk. Dette viste seg å være skisser og tidlige utkast til tekstene vi i dag kjenner som Heimskringla. Forskere og eksperter var i stand til å kjenne igjen alle bitene og bruddstykkene blant skribleriene, bortsett fra én. Heldigvis var også den blant de mest komplette. Den så langt ukjente teksten forteller om et blodig slag ute i Romsdalsfjorden, og nevner for første gang Tautra for offentligheten (og DET er jo litt kult, da – å SKULLE bli nevnt i Heimskringla!). Herunder følger teksten i sin helhet, kopiert av språkforsker og gymnastikk-sensor Vemund Skrevmyr.

I opphavet var der ingenting. Så sa Gud ”Bli lys!”. Så kom der eit helsikes stort smell.

I tida framover blei jorda vitne til menn som delte sjøar, ein skjeggete mann som preika fred, sure gamle menn med tommelen ned og generelt mykje krig og dækelskap. Så kom vikingtida, og ting vart mykje verre.

Det er frå vikingtida vi finn dei fyrste kjende nedtegningane om Tautra, denne holmen ute i Romsdalsfjorden som satt ringsides og vart vitne til eit av vikingtidas mest brutale (og minst kjende) slag.

Kongen av kystområdet frå Hommelvika til Veøy, Børrgrim Skadde, var på veg mot England. Her skulle han plyndra frå rikfolk, valdta kvinnfolk, og stjele skattar dei geistlege samla inn til Kvitekrist. Han skulle berre ein tur innom Haugalandet og helse på kusina si først. Det han ikkje visste var at reisetura hans var blitt avslørt av ein sjarlatan av ein forrædar i følgjet hans. Skjor Torsteinson hadde meldt ifrå om reiseruta til Hrafnir Rotvelt, som var høvding av utbrytarøya Smøla og den lisle holmen som ligg like ved. Hrafnir fann ut at han hadde sjansen til å utvide herredømet sitt, og seila etter Børrgrim. Hrafnir og hans menn tok att Børrgrim sitt forsprang rett utanfor Julsundet, og det var duka til ein heidundrande kamp. Etter tre dagar med slåssing, herjing og ei og anna vennskapleg matpause, gjekk omsider Børrgrim sigrande ut av kampen. Hrafnir overgav seg, og blei sendt i land på ei holme som låg like ved. ”Der kan du sitja til kråka tek deg, du som våga å stå opp mot meg, Børrgrim Skadde, herskar av HEILE kystområdet mellom Hommelvik og Veøy”, ropte Børrgrim inn til Hrafnir frå skipet sitt.

På denne måten vart Hrafnir på ein måte den fyrste innbyggjaren på Tautra. Eller… INNBYGGJAR blir nok å ta litt hardt i, sidan han ikkje vart att på holmen meir enn i nokre timar. Etter sigande omkom nemleg Hrafnir midtfjords i eit desperat forsøk på å symja til Julneset. Børrgrim hadde seg åt med kusina si på spiskammerset på kongsgarden på Vea og døydde av syfilis halvvegs til England.

Som vi ser gjorde tydeligvis Snorre et lite forsøk på å få til en slags skapelsesberetning, også. Denne strider imidlertid litt med den vi kjenner fra den Eldre, Yngre og Mellomstore Edda, der vi får vite at Ask og Embla ble gjort av to trestokker av gudene Odin, Vilje og Ve. Dette kan jo gjerne tyde på at Snorre begynte å vende seg mot Kvitekrist mot slutten av livet (den gjengitte teksten ble datert 1240-1241, altså rett før Snorres død). Spennende? Åh, ja!

Vi kan egentlig bare lure på hva som foregikk på Tautra FØR dette, men dette var altså den første «offisielle» nedtegnelsen. Mer info om øya følger i månedene som kommer.