Jobbmarkedets pariakaste

Ethvert samfunn er avhengig av en gruppe tapere, lærte jeg som gutt. Kanskje ikke den mest stuerene biten med barnelærdom jeg har fått, men siden den gang har jeg vært innstilt på aldri å bli en sånn en. Som alltid kommer dårligst ut, som alltid stiller bakerst i køen, som sjelden blir tilgodesett med mer enn en høflig avvisning. Jeg ser sånne folk nokså ofte, og i mange forskjellige sammenhenger. Det skremmende er at jeg nå er blitt en sånn selv. En som alltid stiller bakerst i køen. Hvorfor? Fordi jeg verken har utdanning eller førerkort.

Fagbrevet/bachelorgraden og førerkortet kan sammenlignes med nyrene til en jobbsøker. Du kan hangle deg videre med bare én av dem, men mister du begge to, sitter du fint i det. Jeg som ikke har noen av disse, vet så inderlig godt hva jeg snakker om. Inntil jeg tar en utdanning, eller kommer over frykten for motoriserte kjøretøy, vil jeg nok for alltid være en del av jobbmarkedets pariakaste. Finnes det egentlig jobber som ikke krever utdanning og/eller førerkort? Ja, det gjør det. Disse krever såkalt relevant erfaring. Men en stakkars arbeidssøker får ikke opparbeidet seg relevant erfaring, fordi han mangler nok relevant erfaring til å få jobben han bør ha erfaring fra. Denne typen catch-22 er ikke uvanlig, og et sørgelig faktum for oss outsidere.

La oss se litt på hvilke bransjer som ansetter. Har du fagbrev som platesveiser eller noe lignende, er det mer enn nok jobber i industrien. Verftsindustrien står sterkt på Haugalandet. Det samme gjør den maritime næringen, og er du sjømann skulle ikke jobbsøket være vanskelig. Så er det salgsnæringen, som gjerne søker etter medarbeidere, selgere, assistenter eller hva det nå heter. Her kommer dette med relevant erfaring fram igjen. Media, da? Ikke om det smalt. Når ikke engang utdannede journalister får fast jobb rundt om i landet, spøker det for en skarve ufaglært. Så er det egentlig plass til ufaglærte her? Er det plass til oss som er veldig flinke til veldig mye, men ikke nødvendigvis har papirer på det? Tør folk å ta sjansen? For det ER et sjansespill å hyre inn en fyr uten utdanning, det ser jeg. Selv om du har bodd mye på hotell, er du ikke nødvendigvis kvalifisert til å drive et selv, heter det. Men en som har bodd mye på hotell har nok kvalifiserte meninger om hva som skal til for at han trives på hotellet.

Dette kan vi dra videre: En hotellresepsjonist har nok et og annet å lære bort om serviceinnstilling til enkelte uinspirerte i kassa på matvarebutikkene. Ser matvarekjedene denne muligheten? Tar de sjansen på å hyre han eller henne inn? La oss se på internett. Sosiale medier som Facebook, Twitter og deres like seiler opp som en stadig ekspanderende arena for framtidsrettede bedrifter, en arena hvor man kan nå ut til kunder på kundenes premisser. Det er heller ingen grunn til å tro at denne praksisen kommer til å avta med årene – snarere tvert imot.

En stadig økende mengde bedrifter ser viktigheten av tilstedeværelse på nettet. Utvilsomt et pluss for min generasjon – som omtrent har vokst opp på internett. Vi kan bidra på mange måter, og vi skjønner ting og prosesser som mer tilårskomne arbeidstakere ikke evner å se. Det finnes nok ikke fagbrev som twitrer – ikke ennå. Men enkelte former for kompetanse trenger vel ikke måles i utdanning? Jeg tror at bedrifter som skjønner dette, og tør å ta sjansen på nettopp oss, kommer til å tjene på det i det lange løp. Spørsmålet blir bare hvem. Hvem tør å ta sjansen på såkalt «ufaglært arbeidskraft»? I en verden som er i rivende utvikling, kan vi egentlig kalles «ufaglærte» lenger? Vi er jo vel så kvalifiserte som mange andre, er vi ikke? Selv om vi verken har fagbrev eller førerkort? Er næringslivet rett og slett fastlåst i gamle ansettelsesmønstre?

Publisert i Haugesunds Avis onsdag 17. november 2010.

Reklame

QR og jobbsøk

QR-koder (står for Quick Response) ble funnet opp i Japan i 1994, av en ansatt i et av Toyotas datterselskaper. Målet var å utvikle et strekkodesystem som var raskt å kode, raskt å scanne, og fungerte bra nok til å bruke det på et veldig stort varelager. Så hvordan fungerer det? Joda, en sånn kode-firkant inneholder bokstaver eller tall, som kan stå for f.eks. hylleplassering på lageret. Eller telefonnummer. Eller websider. mer om det siden.

Etterhvert ble QR-koding mer og mer vanlig, og folkens fant ut at «steike mi ti kæra, dette kan jo brukes til mer enn bare det veldig store varelageret?». Kunst, for eksempel. Eller andre ting. Pet Shop Boys brukte QR-koding i coverarten til CD-singelen Integral (hvor koden sendte deg videre til PSBs hjemmeside), og Kylie Minouge sin musikkvideo til låta All the lovers ble en QR som scannes til ordet LOVE brukt hyppig.

I dag har omtrent 40% av japanerne en QR-scanner på mobiltelefonen sin, og en god del telefoner selger med ferdig pre-loada QR-scanner. QR brukes ofte i reklamebannere både på nettet og i storbyen. Så langt har dette bare slått rot i Asia generelt og Japan spesielt. Hvorfor følger ikke Europa og USA etter? QR-koding er jo genialt, og som skapt for markedsføring.

Jeg er litt i markedsføringsmodus selv om dagen, da jeg prøver å skaffe jobb i Haugesund til etter nyttår. Dersom noen lesere har tips, send gjerne en mail eller legg igjen en kommentar. Jeg tviler vel på at jeg har noe særlig utbytte av å bruke QR i jobbsøket mitt, men la oss gjøre et forsøk. Sammen. Klar?

OK, har du iPhone eller Android-mobil? Last ned en QR-scanner nå. I Apple sin App-store finnes en gratis en, den funker veldig bra. OK, ferdig? Start opp, og scann bildet under her. Ferdig. Lett, ikke sant?

QR? We like it!

Pasta di Hoien

I helga ble det arrangert loppemarked på Utsira, og jeg fant et utrolig kult objekt. Ei håndskåret treklokke som forestiller omrisset av Utsira, javel. I took up the runes av Jan Garbarek, flott. Men ei pastakvern? YAY! Den ser omtrent ut som på bildet under.

Jadda, væpnet med pastakvern og en godt over gjennomsnittet Google-fetish skal unge Ødegård bli dritflink med pasta. Forskjellige deigtyper, forskjellige sauser, forskjellige pastasorter… Jeg gleder meg. Jeg har så smått begynt på litt research, og funnet ut at det er en hel verden der ute som bare venter på å bli oppdaget. Tøft! Fersk pasta har jeg jo laget før, med kyndig veiledning av Daniella De Vreeze på Dalanaustet en gang for lenge siden. Sauser har jeg prøvd mange av, med stort og lite antall ingredienser. Vinneren er jo utvilsomt en boks tunfisk i olje, enkelt og greit. Men med pastakvern i hus skal det altså bli mer eksperimentering.

Det å lage mat er noe jeg gjør 1) med glede, b) med hjertet, og for det tredje; altfor sjelden. Når en er enslig ungkar uten kone og ikke får altfor ofte besøk, blir det begrenset hvor mange ganger en gidder å skeie ut med kulinariske sleivspark. Det er liksom ingen som kan la seg imponere, ikke sant? Kjipt. Men når ryktet sprer seg om at there’s a new kid in town – and he’s got one of those pasta maker machine thingamabobs, DA tenker jeg Hertugpastaen skal få bein å gå på.

For å gi hele hurven som leser dette en liten smakebit på hva som kommer, slår jeg til med noen oppskrifter på pastasaus. Disse er inspirert av andre kilder, men nøye utprøvd og kvalitetssikret av undertegnede. Alle oppskrifter er beregnet på 2-3 personer.

Pasta di Pülza

Du trenger:

• Olivenolje
• 2-3 fedd hvitløk
• 1/2 løk
• 1-2 kjøttpølser
• Spinat
• Salt & pepper

Surr 2 fedd finhakket hvitløk i olje til den blir gyllenbrun (IKKE svidd!). Tilsett den halve løken, som må være så injstihelsike finhakket. Stek til det blir småbrunt. Tilsett pølse skåret i biter og hakket spinat og stek til du blir lei. Smak til med salt og pepper. Server på pasta. Dritgodt.

Zesty tuna De Vreeze

Du trenger:

• Olivenolje
• 2-3 fedd hvitløk
• 1 boks tunfisk i olje
• 1 sitron
• Tørket chilli
• Fersk bladpersille
• Salt & pepper

Sur finhakket hvitløk i olje til den blir brun, og så tilsetter du tørket chilli (omtrent ei halv teskje). Surr godt. Tilsett 2 spiseskjeer sitronsaft, og ca. 1/2 teskje revet sitronskall. Tilsett tunfisken. Surr godt, tilsett finhakket bladpersille og smak til med salt og pepper. Serveres over rykende varm pasta, rørt ut i kaldpresset olivenolje.

Dette blir bra, dere!

 

Årets norske låt 2010

Peiling-folkens og de som liker å tro at de er peiling-folkens pleier å sette seg ned mot slutten av kalenderåret for å vurdere hvilke ting som har vært best i det aktuelle året. Jeg liker å gjøre slikt, jeg også. En spennende debatt er om dette egentlig er en kurant måte å gjøre det på, da enkelte purister av ymse slag mener at en bør la året «hvile» før det vurderes, so to speak. Jeg kjører i motsatt fil, og overleverer allerede NÅ prisen for årets norske låt i 2010. Konkurransen var egentlig nesten over før den var begynt – nærere bestemt var den over 2. februar. Da slapp nemlig EMI løs Susanne Sundførs første musikalske livstegn siden Take one fra 2008.

The Brothel

Rolig wurlitzer-komp, melankolske blåse-riff, episke dommedagsstrykere og en lettbeint epilog – alt i løpet av drøye 6 minutter. Hvordan introen greier å låte både pen, sørgelig, vakker og skremmende på en gang er over min fatteevne. Stemmen til Sundfør er jo nokså unik, men det å ta opp vokalsporene i Vigeland-mausoleet er en genistrek – om det nå var Sundfør eller produsent Lars Horntveth som fikk idéen. Særlig de klynkende «you cover your eyes/you cover your mouth/you cover your ears» som flyter over lead-vokalen er så himmelropende nydelig at det vanskelig kan beskrives. Og før frk. Sundfør toner ned absolutt alt med et tilbakelent rolig coda (som er helt fjernt fra resten av låta) er det himmel og helvete på en gang; det går inflasjon i vokal-obligater, strykere og alt som er pent, og lytteren nærmest drukner i suggerende vellyd. På en absurd måte greier The Brothel å få drøye 6 minutter til å virke som to, samtidig som en skulle ønske at låta var dobbelt så lang. Det morsomme er at albumet med samme navn, som forøvrig også er i 2010-norgestoppen, ÅPNER med denne perlen, og den er nokså unik på albumet som helhet også. Omtrent like unik som den er i nasjonal sammenheng i musikkåret 2010.

Jeg vet jeg ikke skriver veldig mye om musikk, særlig ikke når en tar i betraktning hvor stor del av livet mitt som har vært viet til nettopp musikken. Inspirert av @AnnHelen_ skal jeg prøve å få gjort noe med det. Om jeg musikk-skriver like jevnlig som henne tviler jeg på, men oftere skal bli. Utgangspunktet for denne posten var forresten at @AnnHelen_ skulel sette sammen ei spilleliste med gode skandinaviske låter fra 2010, og jeg nevnte Pelbos Hey, people! som kandidat. Den påfølgende diskusjonen fikk meg til å tenke litt på dette med årets ditt og årets datt, og her er altså årets låt. Årets mer kommer senere. Jeg lover.

…og du: Har du ikke hørt The Brothel? Gjør det. NÅ.

The Brothel (låt) på Spotify
The Brothel (album) på Spotify
WiMP suger. Så det, så.

Musikk og makt

Hvem er egentlig mektigst i musikk-Norge? Det er Per Sundnes, det. I alle fall om en skal tro Dagbladet, som kåret de 10 mektigste i februar i år. Ikke det at jeg syns det er stas å dra opp artikler som er såpass gamle, men jeg har et poeng her. Atrikkelen sier også «Pop-Norges mektigste«, ikke «Musikk-Norges mektigste«. En liten forskjell, selv om i praksis er det samme greia. Popmusikken har jo det desidert største nedslagsfeltet her i landet.

1. Per Sundnes (MGP-konge, NRK):
Melodi Grand Prix var et råttent dødsbo, Sundnes har gjenskapt det som gjennomstylet designerkåk. Trekker i tråder, smisker med artister og leder showet selv. Nå er MGP det «Idol» en gang var: folkets — og tabloidpressens — foretrukne musikkonkurranse. Har samtidig bygget bru over til den «vanlige» musikkbransjen.

Dette er begrunnelsen for å utnevne Sundnes til den mektigste mannen i musikk-Norge. Nå, ja. Ikke at jeg liker å virke elitistisk, men de fleste mener vel at MGP er nettopp et eneste stort fesjå som ikke har noen musikalsk relevans utover at Norges bidrag blir ihjelspilt på radio i perioden mellom nasjonal og internasjonal finale. Jeg syns altså ikek at Per Sundnes har noen særlig makt å snakke om. Men hvem har det, da?

Av de ti på DBs liste har jeg ikke tenkt å ta for meg noen. Jeg har sansen for Asbjørn Slettemark, men har ikke noe særlig bakgrunn for å vurdere hans makt og innflytelse. Det er kult at Lydverket har fått en slags renessanse, da – det skal han ha. Men jeg ser ikke på TV, og hører ikke på radio. Da blir det aviser på meg. Aviser og internett.

…og det er i disse mediene jeg har funnet det meste av mine nye musikkbekjentskaper. Hvordan? Som regel gjennom ei interessant overskrift. I en tråd på VGs musikkforum hadde en bruker opprettet en tråd om Oregon-indiebandet The Decemberists, og deres nye album The Crane Wife. Hadde trådtittelen vært «The Decemberists – The Crane Wife» hadde det aldri ramla meg inn i halvsøvne å åpne tråden. Hva var tittelen, da?

Jo, «Voldtekt, drap og et japansk folkeeventyr».

En slags hook (eller heng, som er et kult norsk ord for fenomenet), og jeg er solgt. Jeg må jo sjekke det ut. Og etter f.eks. 10 utsjekkinger på samme måte, har jeg som regel endt opp med 2-3 nye bekjentskaper å sette pris på. Så også i dag. Og det måtte en overskrift til, denne gangen også.

«Musikken bare en tidligere gutteprostituert og heroinmisbruker kan lage», faktisk. Bandet heter Salem, og deres nye plate heter King Night. Visstnok «en dystopisk miks av skrekkfilmfiltrerte synther, eteriske jentekor med Liz Frazer (Cocteau Twins) som mentor, sørstatsrap og lyden av sprengte basselementer», iflg. anmelder Jonas Pettersen – som åpner anmeldensen med dette:

Følelsen man sitter igjen med etter å ha hørt ferdig heksehouse-trioen Salems debutalbum «King Night», er ganske lik den følelsen man endte opp med etter å ha spilt gjennom horrorspillet «Silent Hill 2» som lettskremt tenåring.

Nå gikk «Silent Hill 2»-referansen over hodet på meg, men jeg liker det jeg leser. Det er en musikkanmelders jobb å skrive sin ærlige mening om et stykke musikk, ikke nødvendigvis å lure flest mulig til å høre på den. Det er selskapets jobb. I en ideell verden, i alle fall – uten at jeg spekulerer i anmelder-korrupsjon. Jonas Pettersen sin ærlige mening om Salems nyeste – pluss en hook-overskrift- fikk meg til å sjekke dem ut. Og gurimeg, dette høres kult ut. Hør på tittelkuttet på Spotify, f.eks.

I MIN verden har musikkanmelderne mer makt enn Per Sundnes. Anmelderne styrer på mange måter hvilke navn jeg eksponeres for, og hvordan de presenterer de forskjellige navnene. Når jeg kjenner de forskjellige anmeldernes preferanser blir det også lettere å se på hvem som «snakker til meg» av dem. Per Sundnes snakker ikke til meg, i alle fall. Og det er ikke fordi jeg har noe imot ham. Han gjorde en god jobb i Store Studio.

…så Jonas Pettersen, om du leser dette: I dag, torsdag 14. oktober 2010, har du mer makt enn Per Sundnes. I min verden. Heldiggrisen.

[pytt]

En liten tegneseriestripe – min andre gjennom tidene. Nokså basis-greier (rollerball og scanner), men morsomt nok for min egen del.

Big Paradise Island©®℗

Dagens episode: Tilla snakker dritt om Johanne til Sara. Tilla mener Johanne sitt nære forhold til Teodor ikke er sunt, og at det aldri ville kunne gått bra hvis ikke Johanne allerede var huspartner med Bamse. Sara forteller alt videre til Johanne, som knapt nok tror det hun hører. Isfronten mellom de to alliansemedlemmene Tilla og Johanne er tydelig. Samtidig er homo-Benny sint på Johanne på grunn av en lapp som ble sendt til Teodor, som Teodor igjen videreformidlet til Mikke og Stakje. Homo-Benny truer med å stemme Teodor ut ved neste kommunestyre. Og under Kjempemesterbartenderutfordringsduellen blir det dramatikk da Johanne konfronterer homo-Benny med utsagnene hans, og Teodor må stå til ansvar for Tillas beskyldninger.

SCENE 1 (hvor Tilla og Sara drikker tequila og snakker lett om dagens utfordring)

Tilla: Dritgod tequila, ass. Huff, jeg gruer meg til Energi-stuntet. Gjør du?
Sara: Ja, det kan bli ekkelt. Husker hvordan det var forrige gang, da Stakje måtte spise den der Dronning Maud-puddingen med salt. Ekkelt, ass!
Tilla: Ja. Men du? Har du hørt hva som skjedde i går? Han der Teodor, vettu! I går stod han og SNAKKET med Vilde. Vilde! Jeg mener… Hun HAR jo allerede en huspartner! Og da bør hun ikke snakke med andre konkurrenter – særlig ikke Teodor. Jeg kjenner leppemuskulaturen min knytte seg bare jeg snakker om han, ass!
Sara: Skjedde det noe mer, da? Bortsett fra at de snakka? Dæven, god tequila, ass.
Tilla: Ja! Jeg mener, de SATT og snakket! Altså, liksom, eier de ikke skam? Tenk å sitte der på den måten, liksom? Nei, nå har jeg som kvinne bestemt at hun skal få lov å forlate alliansen!

(kryssklipp til samtale mellom Sara og Johanne – mens de drikker Baileys)

Sara: Du, har du fått med deg hva Till… DÆVEN, god Baileys! Har du fått med deg hva Tilla har sagt om deg og Teodor?
Johanne: Nei, hva sier hun da? Hun kan forresten si akkurat det hun vil, Teodor er bare en god venn. Jeg må da vel faen få lov å snakke med han, da? Herregud-i-helvete, så god Baileys, forresten – at det går an, ass! Men hva sa hun da?
Sara: At ting hadde gått til helvete med alt hvis ikke du hadde huspartner fra før. Da hadde Teodor sikkert ødelagt alliansen.
Johanne: Fy faen, ass! Hvorfor blander Tilla Bamse opp i dette, da? Selv om jeg og Bamse er huspartnere har jeg vel faen lov å snakke med andre, liksom? Faen!
Sara: Vet ikke jeg, ass.
Johanne: Satan i røde helvetes-mannskit og faen, ass. God Baileys.

SCENE 2 (hvor Energi-stuntet arrangeres, og programleder Neck (hiphop-artist og fotomodell) forklarer utfordringen)

Neck: Velkommen til dagens ENERGI-STUNT!! Og dagens energibombe er ELENA! STOR APPLAUS! Hands together, like!
(laber applaus)
Elena: Takh.
Neck: Poenget med dagens energistunt er altså at laget skal få sjansen til å få mer stønad. For at laget skal få mer stønad, må Elena bestå Energi-stuntet. Og Elena, dette burde være piece of cake for you!
Elena: Pijs off kaykh, da.
Neck: Du har jo bakgrunn fra idrettsbanen. OL-deltaker i -88 for Sovjetunionen. Olympics, like! Så var det kulestøt og diskos du konkurrerte i, Elena?
Elena: Da.
Neck: Akkurat, akkurat. Vel, du har fremdeles musklene inne, ser jeg. OK, dagens stunt består av å spise det som ligger på fatet foran deg. Til alle dere der hjemme; dette er en blanding av blant annet rømme, kefir, hjortesalt og mel. Da setter vi i gang. Elena, du har fått på deg bindet for øynene? You blind yet, like?
Elena: Da. Blain, da.
(Elena spiser det som ligger på fatet, og reagerer voldsomt)
Elena: Fifan, da. Vad detta vara? Smake drijt, da? Din mor ass. Fifan, da. Vara drijt.
Neck: Haha! Haha! Haha! I’m, like, killing me! Vel, Elena, du har nettopp sikret laget ditt MER STØNAD! APPLAUS!! GREAT STUFF, LIKE!!

SCENE 3 (hvor Sara og Vilde drikker vin og snakker fortrolig sammen i det homo-Benny kommer inn)

Benny: Satan, satan. Få noe vin. Han der Teodor er død, ass. Jeg dreper ham! Hvis han tror at han kan komme her og snakke med Johanne helt uten videre dreper jeg ham, ass! Fy fader i helvete! FÅ VIN!
Sara: Her. Dritbra vin, ass.
Vilde: Dritbra. Kongevin. God til kreps. Folk burde passe seg for han der Teodor, ass.
Sara: Passe seg? Hva er det du snakker om?
Vilde: Jaja, nå har jeg i alle fall sagt det.
Benny: Satan i helvete, han skal dø, ass! Johanne bør vite at hun ikke skal snakke med Teodor. Han er jo ikke norsk, engang! Faen ass.
Sara: Det er sant. FAEN, så god vin. Du Benny, Mikke og Stakje ville snakke med deg, forresten. De er i treningsstudioet og drikker gin.
(Benny går ut mens han banner, ringer etter full kasko og drikker vin)
Vilde: Faen, god vin ass. Prøv å drikke den til kreps, Sara!

SCENE 4 (hvor Teodor og Johanne snakker om livet over en konjakk)

Johanne: Haha, Tilla kan bare snakke så mye hun faen vil. Syns det er trivelig å snakke med deg, jeg. Faen, ass. XO?
Teodor: VSOP. Dritbra. Det fikk meg til å tenke på noe; i går tenkte jeg på noe dritmorsomt som skjedde fordi at noen sa noe som var dritmorsomt og så viste det seg at det bare var tull fordi at broren hans egentlig hadde cøliaki. Hahaaaaa, liksom. Lite lamt, da. Konjakk, ass. Dritbra.
Johanne: Herregud, du har faen SÅÅ god fantasi, ass.
Teodor: Neeh. Bare sånn av og til.
Johanne: Nei serjøst, ass! Faen du er dritgod. Liker å snakke med deg, fordi du har faen så god fantasi. Ler meg ijæl ass.
Teodor: Haha, hørte du om han der fyren da? Som ikke likte konjakk? Hahaa! Herregud, Silje ass. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Tenker altfor mye. Blir helt sånn «mææh» liksom, helt «babing» liksom. Ødelegger meg. Faen, skal slutte med alt nå. Må bare tenke på noe annet. Tror jeg ser hvor lenge jeg greier meg uten å spise. 1. november skal være mulig.
Johanne: Hahahaa, episk. Du er sååå faens god med fantasi, ass. Du er ikke rektig i hodet.

SCENE 5 (hvor Homo-Benny ankommer treningsstudioet, hvor Mikke og Stakje er godt nedi ginflaske nummer to)

Mikke: GIN! Godt til kreps. Bli med å spille PES nå.
Benny: Faen ass, skal drepe Teodor. Han snakker med Johanne.
Mikke: Nei, gi deg da! Snakker han med Johanne?
Benny: Ja! De satt, også! Få gin.
Stakje: Stakje.
Mikke: Enig. Hvis de satt er det jo helt absurd, liksom. Blir som å spise hummer uten gin eller vin eller vodka eller Baileys eller konjakk eller whisky eller øl eller sjampis eller bacardi-å-cola eller fiskar eller mer vin eller sprit eller vin igjen.
Benny: Ja faen ass. Han der Teodor er død. Skal slå han ijæl. Er det speil her?
(Homo-Benny ser seg i speilet)
Benny: Blir lett å få napp i kveld. Må ha full kasko.
Stakje: Stakje!!
Mikke: Bli med på PES nå da.

SCENE 6 (hvor deltakerne har alene-tid med kameraet – også kjent som «skrifte»)

Benny: Jeg ble liksom bare så forbanna når jeg fant ut at Teodor og Johanne snakket sammen. Teodor skal dø, ass! Fyffaan, ass! Slå han ijæl! Er det speil her? (ser i kameraet) Fin nå, eller? Faen, må ha kasko nå. Får napp i kveld. Lett.
***
Elena: Den der Energi-stunt smaka drijt, da? Asså fifan. Spisa, og jeg berre «Vad dette vara» lyksom på den. Smaka drijt, ass. Fifan, da. Fifan på din mor. Da.
***
Tilla: Altså, Teodor er farlig. På neste kommunestyremøte skal han få seg ei skrape, altså. Faen, nå knytter leppemusklene mine seg igjen. Bare på grunn av Teodor, vettu. Faen, ass.
***
Mikke: Jæddææ… PES er bra. Og gin. Gjerne med kreps til. Typisk homo-Benny å bli sint. Hvorfor ble han sint igjen? (pause) På grunn av Teodor? Jæddææ…
***
Johanne: Jeg skjønner bare ikke hva folk har imot Teodor. Han har jo så god fantasti! Og så sier Tilla til Sara og Sara til meg at Tilla mener at jeg er heldig at jeg er huspartner med Bamse? Du kan si mye rart om Teodor, ass, men han ville ikke ødelagt husalliansen sånn. Det hadde han ikke, ass! Han har for god fantasi. Ingen skal si at han ødelegger husallianser. Faen, ass. Satan-på-sjøen-med-helvete-og-faens-satan.
***
Stakje: Hmm… Stakje.
***
Bamse: (zzzzzzz)
***
Vilde: Har ikke tid. Må stikke. Må få tak i kreps til vinen. Pass deg for han der Teodor. Nå har jeg sagt det.
***
Teodor: Og så kom han liksom ombord, og så var det en øy som ingen hadde sett før! Og der bodde det folk med rare navn og rare dyr og rare planter og slikt. Og mange kodespråk. Haha. Lite bra, da. Men Silje, ass. Faen, blir helt ødelagt.

SCENE 7 (samtlige deltakere har frikveld på Dølasjøboden, og konverserer over drikke etter eget valg)

Benny: Dæven, god øl. Og jeg må bare få sagt det; jeg HATER én av dere. Men jeg sier ikke hvem.
Tilla: Jeg kan faen meg gjette, liksom. Det er NOEN som driver og ødelegger allianser her.
Johanne: Hvem? Skjønner ikke faen hvem dere snakker om. Men Portvinen var god, ass. Jævla god. Hvem er det som ødelegger allianser?
Sara: Ikke se på meg. Jeg vet ikke.
Stakje: Stakje?
Mikke: Sikkert Teodor. Homo-Benny har vært helt i trynet på Teodor siden i går.
Teodor: Hæ? Hva har jeg gjort, da?
Benny: HÆ!? Jeg har ikke sagt noe om noen, jeg. Tulla jo bare, da. Faen, ass. Hvor er speilet?
Bamse: (zzzzzz)
Johanne: Jeg trodde homo-Benny var forbanna på Teodor, jeg også. Det sa i alle fall Sara.
Sara: Hæ?
Tilla: Jeg har i alle fall ikke sagt noe om noen. Helt sant, asså. FAEN, nå knytter leppemusklene mine seg igjen. Sikkert på grunn av Teod… På grunn av vinden.
Teodor: På grunn av meg?
Tilla: Nei. Vinden, sa jeg jo.
Teodor: Nei, du sa…
Tilla: Nå gir du faen, eller får du deg ei stripe! Nå har jeg som deltaker bestemt at du skal få lov å pelle deg vekk.
Stakje: Hmm… Stakje!
Benny: Odin! Selger du kasko her?
Sara: Herregud, jeg har ikke tid til å sitte her, jeg må jobbe. Forresten, har noen sett Vilde?
Mikke: Vilde er ute og fisker kreps.
Johanne: Åååh. Kreps. Det hadde vært godt.
Bamse: (zzzzzz)
Elena: Kreps, den smaka bra. Betre enn den energi-stunt, da? Fifan, smakte ikke. Fifan på din mor, da.
Teodor: Vel, jeg går og legger meg. Må være opplagt, kanskje Silje har tid til å tenke på meg i morgen. God natt!
Mikke: Jæddææ…
Benny: Natta kompis! Faen god mann, du!
Sara: God natt, ja.
Johanne: GOD NATT, TEODOOOOR!!
(Teodor forlater lokalet. Odin, bartenderen og kaskoforhandleren, kommer med kasko-skjema til homo-Benny)
Tilla: Hørte dere hva han sa om meg, eller? Fy faen, han der Teodor skal stemmes ut på kommunestyre i morgen.
Stakje: Stakje!?
Tilla: Han kalte meg jo ei dårlig mor!
Sara: Gjorde han det?
Stakje: Stakje og stakje, fru Blom.
Johanne: Skjerp deg, Tilla! Nå er du bare teit i buksa, ass!
Benny: Fy faen for en idiot. Skal drepe han. Hater han, ass. KASKO! Hvor er speilet?

HVEM BLIR STEMT HJEM VED NESTE KOMMUNESTYRE? ER DET TEODOR, SOM LATER TIL Å HA FÅTT MANGE UVENNER? ER DET JOHANNE, SOM BLIR SETT PÅ SOM EN DÅRLIG HUSPARTNER? ER DET HOMO-BENNY, SOM IKKE VIL INNSE AT HAN ER HOMOFIL? VILDE, SOM ER LEI SEG OG (UTEN AT DET HAR BLITT FILMET) NEKTER Å HILSE PÅ TEODOR? ELLER ER DET TILLA, HVIS STERKE MENINGER KAN VELTE KANDIDATURET HENNES?

FØLG MED ETTER REKLAMEPAUSEN!

Bytte kurs – igjen

Oi. Dette var lenge siden. Hva har skjedd? Har det egentlig skjedd noe? Og hvor har det i så fall ikke skjedd? Eller hvorfor? Spørsmålene er selvsagt mange, og svarene minst like få. Jeg kan prøve å komme med en redegjørelse for hvorfor jeg har vært litt slapp med blagosfæringen i det siste.

For det første, og som det ble skrevet i nest siste innlegg; sentralkontoret.no er nå unleashed. Sentralt kontor for bekjempelse av dårlighet drives av Sentralkoordinator betaDingz1 Elnan, Sentralbanksjef Teto Elnan og Sentralsekretær DL på Utsi’n. Her omblogges dårlighet fra alle verdenshjørner. Kontoret er fremdeles i oppstartsfasen, men ryktene sier at alle ansatte har prosjekter på gang, samt at gjesteskribenter nærmest står i kø for å bidra. Sånn noenlunde, i alle fall.

En annen ting, og dette omhandler også Sentralkontoret, er at siden viktige ting har tatt veien den veien, blir denne bloggen mer åpen for personlige skriverier. Og der er jeg rett og slett ikke så veldig flink. Det er greit nok å skrive side opp og side ned om hvorfor kreasjonister har misforstått eller hvorfor kvinnesakskvinner skader kvinnesaken, men jeg ser ingen reell grunn for at folk skal lese om hva jeg har spist til frokost, hvilken dusjsåpe jeg bruker, om jeg anbefaler den ene eller den andre tannkremen, osv. Dere tar poenget. Dette får rosabloggerne ta seg av.

Forresten; rosabloggere er jo som regel jenter. Men hva om gutter skriver en blogg som er mye godt iedentisk med de mest rosa ute der? Blir det også en rosablogg? Eller en lyseblåblogg? «Blåblogg» var egentlig et flott ord. «Lyseblåblogg» var ennå bedre, når jeg tenker meg om. Sier det, jeg.

Men altså; dette blir i større grad enn før en arena hvor jeg kommer til å skrive litt mer om hva som skjer med MEG, og ikke så veldig mye annet. Kanskje ikke like interessant som før, men jeg har på følelsen at det ikke er så mange som leser jevnlig uansett. Skitt au. Kjør personutbretting.

GO!

Snart, snart…

Da arbeidet med sentralkontoret.no har tatt opp mesteparten av tilgjengelig blagosfære-tid i det siste, har det vært dårlig med oppdateringer her. Men som den alkoholiserte sjømannen sa til den HIV-smittede gateprostituerte på stranden i Rio: Det kommer.

I dag/morgen er det avreise til Stavanger for backstage-jobbing på Rått og Råde-festivalen. Skal jaggu prøve å få tatt noen bilder også. Svært åt me. Snakkes vi der? Det er opp til deg.

Utviding av beitemarker

Vel, hovedtyngden av seriøs blogging blir nå konsentrert rundt www.sentralkontoret.no, siden jeg og et par andre fant ut at vi kjemper for samme sak: Å bli kvitt dårligheten!

Enjoy!

(mind you; Villaen lever videre, men på litt mindre kranglete nivå)