Ekspedisjon

I det siste har færre og færre blitt interessert i mine småfikse rantings om Øen i Havet 2. Det er nokså synd, egentlig. Dere går glipp av mye morsomt. Penispål, derimot, er mer interessert enn noen gang – og godt er det.

Nå har han lansert forslaget om en ekspedisjon til Tautra. Telt, notat- og skisseblokk, diktafon, kamera og mat og drikke (hermetisk pakket). Skikkelig Henry Morton Stanley-opplegg. Tøft!

Flyfoto av Tautra

Dette kan bli dritbra. Man har jo hatt sine roturer og dagsturer tidligere, men ikke noe i nærheten av dette. I tre dager til endes skal vi utforske øya, intervjue innbyggerne, drive med utgravninger (og gjerne en og annen inngravning), og i det hele tatt bli meget meget klokere. Dagsplan er ennå ikke vedtatt, men jeg vil tro en del av tiden går med til opptegninger av tufter, landskapsmålinger og generell geo-/arko-/histo-/alkoho-/undersøkelserologi.

Når ekspedisjonen er over, all avduket informasjon er bearbeidet og boka er nærmere målstreken, er det nok mulig at flere og flere får øynene opp for denne perlen i Romsdalsfjorden.

Øen i Havet 2.b, derimot, trenger egentlig ingen nærmere introduksjon. Med beliggenhet i Trondheimsfjorden er Tautra (eller Tuterø/Tutterøen) er øya kjent for blant annet klosteret sitt, som fikk prisen Årets bygg av byggebransjen i Norge i 2006. Det gamle cistercienserklosteret (Monasterium sanctæ Mariæ de Tuta insula) som iflg. islandske årbøker brant ned i 1251, kan fremdeles beskues. Ruinene ble overlatt til Fortidsminneforeningen allerede i 1846.

Restene av Monestarium sanctæ Mariæ de Tuta insula – Hellige Marias kloster på Tuterøya

Høres spennende ut, ikke sant? Egentlig er det vel klosteret som gjør øya så spesiell. Til og med i Tautras Wikipedia-artikkel (hvorfor har ikke den EGENTLIGE Øen i Havet artikkel, egentlig!?) nevnes det ting som er interessant på øya – og ALT har med klosteret å gjøre. Det mest interessante var nok en vitenskapelig enhet ved Klostergården, som skal assistere skoleklasser og spesielt interesserte turister.

Jeg er i alle fall overbevist om at Tautra1 er lang mer interessant enn Tuterøen i Trøndelagen, og således mer ekspedisjonsverdig. Planleggingen er sånn noenlunde i gang, og vi har allerede følere ute til guider og lokalhistorikere som kan bistå med informasjon undeer opphldet (Fettstein Rauskår, Vemund Skrevmyr og Ole Aksel Øveraas har meldt sin interesse allerede). Spanande tider!

Avslutningsvis kan jeg fortelle at ytterligere to vers av sangen om Trøbåten (Trubåte) er oversatt. Versene følger her – denne gangen med melodi! Litt kjapp forklaring; tradisjon for denne typen sang var at man hadde forsangere, gjerne to (eller bare én), som sang verselinjene. Deretter ble hele forsamlingen med på omkvedene – i denne sangen er 2. og 4. linje omkved. Prøv det hjemme!

Ein dag i strøle trybåtver
: Tam tam trybåtver :
Ein bonde frå Ufsen sku ut imot skjer
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og vinde stod kri njostaskut
: Tam tam njostaskut :
Det ula kri Skjeggskar og Rassanut
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde drog or njostafyll
: Tam tam njostafyll :
Til båte sto einlet i grymd og pryll
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og ut av njoste båte skreid
: Tam tam både skreid :
Og bonde han drog åt til nevane svei
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Og bonde trydde ut te hav
: Tam tam ut te hav :
Og speida kri sont ette mortastav
: Og trybåte skal alder ut igjen :

Tam tam, folkens!

Reklame